Norsk Litteraturfestival utfordret noen av landets tøffeste damer til å skrive moderne stev om kvinner, og da må en regne med at det blir hete saker. Vigdis Hjorth, Cecilie Løveid og Ingelin Røssland fikk latteren til å runge i kulturkafeen sammen med Camilla Granlien, Øyunn Romtveit, Tone Romtveit og Mari Dølven fra Lillehammer Folkemusikkscene.
Hva slags bilde får man av kvinnen i tradisjonelle norske stev? Og hvordan blir det annet kjønn framstilt når samtidsforfattere prøver seg i stevs form? Dette var spørsmål vi ønsket å svare på under onsdagens forestilling Stolte stev!
Stev har vært tradisjon i landet til alle tider og ble ofte brukt til å rive kjeft eller slenge med leppa, men også som katalysator for ting en ikke alltid kunne snakke om – begjær, kjærlighet, samliv eller såre følelser og sorg. Eller ren humor til fornøyelse.
At programleder for kvelden, tidligere teatersjef Ingjerd Egeberg, utbrøt at hun ble heit i stakkjen, skyldtes ikke bare de erotiske og løsslupne stevene. Lokalet var fullstappet og kokvarmt, men Ingjerd Egeberg, for anledningen iført tykk strikkekjole, trøstet publikum: – Når dere synes det er varmt, bare tenk på at jeg har det verre! I den timelange forestillingen fikk publikum oppleve vekslingen mellom forfatternes usminkede versjoner av kvinnelivet i vår samtid og gamle kvinnestev fra middelaldertid.
Forfatterne denne kvelden leste først sine nyskrevne stev, før folkemusikerne sang dem til nye toner. Noen ble mikset sammen med gamle stev, og fikk et tredje liv. Også folkemusikerne fra Lillehammer serverte nylagde, humoristiske stev, med betraktninger om blant annet Knausgård, lillehammergutta kontra dølagutta og egne lyster. Under presenterer vi forfatternes nyskrevne stev:
Vigdis Hjorth
Høsten er kommen, jeg er femtitre
Svetten renner, ryggen er stiv
Men ikke han jeg deler seng med
Mellom bena hans er det lite til liv
Å melankoli og overgangsalder
Jeg trenger to drammer, en til hver ben
og går så amok og lager rabalder
bli sendt til lege og får østrogen
Når ungene vel er ute av hjemmet
og jeg selv suverent kan bestemme
over min mat, min seng og mitt bord
gjør de meg faenmeg til bestemor
Men jeg vikke bake boller
vikke tralle natta-sang
vikke værra den som holder
kostebinderi i gang
Jeg vil date menn og elske
ta en sup og røyke rev
regne meg for den rebelske
koble av og skrive stev
Hvis du går og tror
at ungen din blir stor,
glem det, for han trenger
hele livet: penger!
Kjøpe kjole eller ikke?
Ta meg sammen eller klikke?
Danse påkledt eller naken?
Stemme eller ei – er saken!
Cecilie Løveid
Stemmerettstev
Min mann velger meg og jeg velger det rette
synger en stemmekåt suffragette
Han velger meg og jeg velger talen
Så farer jeg rett inn i Stortingssalen!
De gamle knipler nupler og hekler snuppereller
Jeg knapper støvler på meg og sannheten forteller
Her er vi’kke mann ingen er kvinne
Her inn’ e vi mensker og vil kampen vinne!
Som lyn frå klar himmel kom flygeblader
Kvinnerett stemmerett bråk og ballader!
Grunnloven endres og vi med den
Tenk vi er like med likemenn!
Bergenstev
Solen skinner -et gammelt tegn
Nokken som husker kordan det føltes med regn?
I Bergen vet vi’kje kor nord eller sør é
Vi vasser i slaps med jogg’sko på øret
Vi ser ut som én når vi kommer to
I regn blir to én på Puddebro
Aldri har det vært sånn og sant e det’kje heller
At solen skinner det tror vi ikke
Bergenstøs lengter (mannelunden)
Lang e dagen og evindelig stunden
Når eg må vente i Kvinnelunden
Jeg treng’ ikkje kvile eg treng’ ikke ro
Hvis eg kan få surfe på mann’nett.no
Tenk om eg lykkes hos Justin Bieber
For han er jo jammen en fin kaliber
Eg kjøper billettene lenge før frist
Tenk om han er den nye Krist!
Kem kan sove te moren blir gal
Det e liti Kjersti som var p’ festival!
Der hon danse og der kunne hon drikke
Bare hon ikkje får festivalhikke!
Cecilia Brækhus e min heltinne
Hon e den sterkeste bokserkvinne
Med boksehansken hon gir et kick
Sklisikker på bananskall med tøff mimikk
Kor e den jævla Mannelunden?
Eg lengtar så eg får ikkje blunden
Eg lengtar sånn at eg får’kje ro
Tror eg kjøper ny’ Blahnik-sko!
Pilleabortstev
Du e for ung sa de te meg
Det e forti’lig med barn for deg
Du skal jo leve du skal jo leke
Du skal jo lære, du ska’kje kreke
Du blir så bundet av ungestell
Og blir aleine kver en’ste kveld
Gå no ut og dans deg varm
Seinere kan du få ørten barn
Mitt aldrifødte barn min sang te te deg
Aldri skal eg få se
Aldri holde deg i min favn
Aldri få synge ut ditt navn
Her ligger eg platt i morfinrus og kramper
Og blør og spyr mens de på meg tramper
Ingen er så langt fra hjemme
Å koffor koffor fikk de bestemme
Morestev
Kem e så kortreist og egenprodusert som min mor
Lammelårene hennes holdes i tjor
Krydrer med korgsegrass regnvannog rams
Og en kvitløk så stor som en kongevams
Margareth Thatcher til minne
Nå vil jeg minnes en wicked hex
Som var så blå at en svenske kräks
Hun ledet England og var en tory
Det er en saga det er en story
Vi kunne aldri få drømmen sann
Den hexen kom med sitt Oxford- gann
Vår ungdomstid hun stjal og gikk
Sa mann i London og danset jikk
Ding dong! det danses i hele London
Ding Dong fra Linconshire til gamle Hong Gong
I asken ligger en knippe knukler
Og under torven en hex nå surkler
Så da de dum og da de dei
Jeg tror på deg, du tror på meg
Nå vil vi gripe vår kjerringstav
Så vil vi danse på Maggies grav!
Ingelin Røssland
Pengar og makt
No har me røysta i hundre år,
og kjempa striden for kvinners kår.
Og derfor er det så jævlig trist
at det er flaut å ver feminist.
Ja, me har jobba og me har slite,
men framleis tener me alt for lite
Fordi det er ikkje meir enn rett,
at også kvinner skal tena feitt.
Menn og kvinner er ikkje like,
men hand i hand skal me styra riket.
Og kloke menn ser at det er smart
for då går jobben med dobbel fart.
Kropp
Alt dette maset om kvinnekroppen
Er det kje nok me har vett i toppen?
om me er feite, for små for smal
ja, uansett så gjer det oss gal.
No er eg drittlei av all barbering
napping av bryn og tannregulering
Av alle krava har eg fått nok
no vil eg elska og spela rock.
Ekte kvinnfolk har hår på musa
ein grepa rufs har dei ned i trusa
Og gjer det mannfolka redd og små
så får dei klara seg utan stå.