To av Japans mest anerkjente forfattere bergtok publikum med sitt besøk.
Japansk litteratur har fått en sentral plass på årets litteraturfestival på Lillehammer. Onsdag var turen kommet til japansk novellekunst.
Anledningen var en ny antologi med japanske noveller, «Knakketiknakk», redigert av oversetterne Magne Tørring, Ika Kaminka og Reiko Abe Auestad. De tre redaktørene, som har japansk språk og litteratur som sitt hovedvirke, vil at flere skal oppdage litteraturen fra øst.
For selv om det er utgitt en god del japansk litteratur i Norge, har det vært mange hull.
Ivrige diskusjoner
Trioen, som opplyser norske lesere om japansk litteratur på bloggen «Yonda! Yonda!», har diskutert livlig seg imellom de siste elleve årene under arbeidet med å velge ut hvilke tekster som skulle få komme med i antologien.
Ikke minst: liker vi denne teksten? Der var det nok endel uenigher, sa Auestad.

Japansk novellekunst
Foto: Øystein Nordås
Ika Kaminka, leder av Norsk oversetterforening, er den av de tre som har holdt på lengst i Norge med å oversette japansk litteratur.
I Norge forventer vi av en novelle at den skal være konsis og knapp, og at hvert ord skal veies på gullvekt. I arbeidet med denne antologiprosessen har jeg lært at «utenomsnakket» i de japanske novellene er et poeng. Handlingen ligger i mye større grad i teksten enn i det som skjer på sett og vis. Man har hatt et estetisk ideal, iallfall i perioder, som har gått ut på å gjøre teksten så tilforlatelig som mulig, utdypet Kaminka til undertegnede.
«Knakketiknakk» inneholder forskjellige typer tekster og tradisjoner som strekker seg over et tidspenn på hundre år. Samtlige 35 forfattere i antologien er velkjente for japanere.
Vi ville ikke valgt dem hvis vi ikke mente at de var fabelaktige alle sammen.
To av dem, prisbelønte Hiromi Kawakami og Hiromi Itō, leste onsdag til glede for publikum i biblioteket.

Hiromi Kawakami Foto: Øystein Nordås
Kjærligheten etter fylte førti
Hiromi Kawakami er en av Japans mest internasjonalt anerkjente forfattere. Sammen med Haruki Murakami regnes hun som en av de viktigste representantene for japansk magisk realisme.
I novellen «På rømmen» undersøker hun kjærligheten etter fylte førti.
Kjærligheten er ikke det samme når man er ung, som etter man fyller 40. Når man forelsker seg etter at man blir 40 går ikke livet og kjærligheten akkurat som man hadde tenkt. Livet blir mer og mer komplisert. Men uansett hvor gammel man blir, fortsetter man å elske andre. Det synes jeg er interessant og hadde lyst til å skrive en historie om, sa Kawakami.
Kawakami har vunnet en rekke priser for sine nærmere tretti novellesamlinger og romaner, blant annet for «Merkelig vær i Tokyo». Hun skriver også haiku-dikt og essays.
Selvfølgelig er det personlig
Feministen, aktivisten og essayisten Hiromi Itō er en av de mest toneangivende poetene i det moderne Japan. Hun har blant annet utgitt diktsamlingene «Ete, pule, drite, føde, drepe, blø» og «Eg er Anjuhimeko». Den livlige lyrikeren har vunnet flere litterære priser.
Itō leste fra teksten «Itō reiser hjem til Japan og kommer i en knipe». Forfatteren la ikke skjul på at hun inspireres av opplevelser fra sitt eget liv.
Er det personlig? spurte Magne Tørring.
Selvfølgelig! svarte Itō, som sammen med Kawakami vekket latter og en lang signeringskø blant tilhørerne.

Japansk novellekunst
Foto: Øystein Nordås
Tekst: Cecilie Holtan
Foto: Øystein Nordås