Fransk litteratur og filosofi har en unik status, noe som underbygges av de 15 Nobelprisene i litteratur som har gått til Frankrike gjennom årene. Når Norsk Litteraturfestival i 2019 tar steget fra et geografisk fokus til et språkfokus er det det franske språket vi retter blikket mot, og programmet vil inkludere franskspråklige forfattere fra store deler av verden.
Blant de 9 første franskspråklige forfatterne som offentliggjøres og som er å se på Lillehammer til våren er Frankrike, Algerie, Marokko og Elfenbenkysten.
Leïla Slimani
Leïla Slimani vant Goncourtprisen i 2016, som en av kun ni kvinner de siste hundre årene. Kanskje sier dette noe om prisen, men det tar ikke vekk det faktum at den marokkansk-franske forfatteren er en meget sentral skikkelse i fransk litteratur. Ikke bare har hun gjort seg bemerket som romanforfatter, men i tillegg som journalist, essayist og rådgiver for den sittende presidenten. Slimani skriver i den postkoloniale tradisjonen og har bidratt med utgivelser som har vært med på fornye denne på en helt egen måte. Hennes prisvinnende roman, Chanson Douce, kommer på norsk til våren.
Maylis de Kerangal
De er trøtte, men lykkelige, de tre surfekompisene som i de tidlige morgentimene har jaktet på den perfekte bølgen og som nå er på vei hjem mot Le Havre. Varebilen de sitter i skjener ut av veibanen og treffer en stolpe. Tjue år gamle Simon Limbres, som sitter i midten foran, uten sikkerhetsbelte, blir hardt skadet og havner i koma. Simon kan ikke reddes, men kanskje kan de indre organene hans gi nytt liv til andre pasienter? Slik åpner den vakre og smertefulle romanen «Reparere de levende» av Maylis de Kerangals.
Reparere de levende, som kom ut tidligere i år, er en av de mest gripende og elegante bøkene vi i festivaladministrasjonen har lest på veldig lenge. Det er ikke uten grunn at boken har vunnet flere priser og er satt opp som skuespill i Frankrike. Vi gleder oss stort til å ønske Maylis de Kerangal velkommen til Lillehammer i mai!
Boualem Sansal
Boualem Sansal er en av Algeries mest anerkjente samtidsforfattere. Han begynte ikke å skrive bøker før han hadde fylt 50. Da sluttet han i departementsjobben og så seg aldri tilbake, noe produksjonen hans siden 1999 klart viser. I Norge kjenner vi ham best som forfatteren av den dystopiske romanen 2084: Verdens undergang, som beskriver et postapokalyptisk arabisk samfunn, hvor ingen lenger husker fortiden og profeten regjerer uten konkurranse. For dem som har lest Georg Orwells 1984 vil dette være kjent stoff, men likevel kan ikke de to romanene sammenlignes. Boualem Sansals forfatterskap er uløselig knytte til det nordafrikanske og klarer på en helt egen måte å turnere krass politisk kritikk med galgenhumor og overveldende fantasi. 2084 skapte stor debatt da den kom ut i Frankrike i 2015 og ble, blant annet belønnet med Grand prix du Roman de l’Académie française og nominert til den prestisjetunge Goncourt-prisen.
Sansal er spesielt kjent for sin skarpe kritikk av situasjonen i Algerie og analyser av de problemene den arabiske verden står overfor. Etter utgivelsen av den kontroversielle essaysamlingen Poste restante: Alger ble hans bøker forbudt i hjemlandet. Sansal lever fortsatt i Algerie sammen med sin kone og to døtre.
Werewere-Liking Gnepo
Trolig kan vi alle enes om at kulturarbeid er politisk arbeid, og at skal man nå menneskenes fornuft og hjerter, så går raskeste vei gjennom kunsten. Den kamerunske forfatteren, teaterarrangøren, sangerinnen og landsbygrunnleggeren Werewere-Linking Gnepo er et eksempel på at livet kan være et kunstverk, og at man gjennom nettopp livet kan utrette enormt mye. Hun er i dag kjent som en av de viktigste postkoloniale kunstnerne i Afrika, og en foregangsperson innen avantgardistisk litteratur, teater og musikk. Vi er glade for at vi får så celebert besøk fra så langt unna!
Alice Zeniter
Alice Zeniter debuterte allerede som sekstenåring med romanen Deux moins un égal zéro (To minus en er lik null). Siden den tid har hun skrevet et teaterstykke og tre romaner som alle er prisbelønnede. Hennes bakgrunn med en algerisk far og fransk mor ligger ofte som et bakteppe i skrivingen, som i hennes andre roman Jusque dans nos bras, eller Taket this Man som den heter på engelsk, hvor hun forteller historien om et proformaekteskap mellom to barndomsvenner som skal sikre den ene varig opphold i Frankrike. Hennes siste utgivelse, L’Art de Perdre (Kunsten å miste), som kommer ut på norsk i mars, er en generasjonsroman som sporer kolonitiden i Algerie og virkningene frem mot vår samtid. Vi snakker om et storverk som søker å forklare internasjonal storpolitikk gjennom enkeltskjebner, og skal vi tro mottagelsen boken har fått i hjem- og utland, har vi virkelig noe å glede oss til!
Jacques Roubaud
Få poeter er så sagnomsuste og innflytelsesrike som matematikkprofessoren Jacques Roubaud. Det holder vel å si at han er namedroppet i blant annet Roberto Bolaños Ville detektiver. I Norge har vi vært så heldige at vi har hatt tilgang på tekstene hans gjennom gjendiktingene gjort av noen av landets fremste gjendiktere. Gjennom 60 år har han vært en av de mest sentrale forfatterne i Frankrike, blant annet som medlem av den banebrytende gruppen Oulipo. Det er duket for et møte med en levende legende!
ps. Programmet slippes i sin helhet 2. april 2019.