På sett og vis kunne samtlige av våre programposter vært en del av denne løypa. Her er likevel et forsøk på å plukke ut arrangementer som er spesielt interessante for deg som er opptatt av språk og historie.
(Utsolgt) Lars Mytting: Noe å fortelle
Onsdag 22. mai kl 12 – Nansenskolen
Lars Mytting er romanforfatteren som skrev en bok om vedhogst og ble kjendis. Hel ved ble tiårets mestselgende sakprosabok i Norge og Non-Fiction Book of the Year i Storbritannia, er solgt i over 700 000 eksemplarer og oversatt til 16 språk. Han har fortsatt å skrive romaner, og siden debuten med Hestekrefter i 2006 har han skrevet ytterligere tre. Svøm med dem som drukner er oversatt til 14 språk og nominert til The International Dublin Literary Award. Også fjorårets roman, Søsterklokkene, har høstet flotte kritikker og nådd en stor leserskare, og det er arbeidet med den han vil ta for seg her. Som alltid i hans romaner står Gudbrandsdalen sentralt – kom og hør ham snakke om hvorfor!
150,- Kjøp billett.
Søsterklokkene
Torsdag 23. mai kl 18 – Ringebu stavkirke
I muntlige fortellertradisjoner og lokale sagn finner Lars Mytting mye av næringen han trenger for egen skriving. Ikke minst i sin siste roman, Søsterklokkene, hvor handlingen er lagt til Myttings hjemtrakter i Gudbrandsdalen, hvor sagnet om søsterklokkene i Ringebu stavkirke er utgangspunkt. Sagnet forteller om to sammenvokste tvillingsøstre og klokkene som ble skjenket kirken etter deres død. Mytting dikter videre og forteller om klokkenes, etterkommernes og bygdas videre skjebne.
Han kan kunsten å omdanne lokale sagn til litteratur som begeistrer norske lesere og som nå er på vei ut i verden. De samme sagnene har inspirert musikere og andre kunstnere og denne kvelden har vi invitert langeleikspillerne Knut og Ole Aastad Bråten til å spille søsterklokkeslåtter! Kveldens programleder er Arnhild Skre.
300,- Kjøp billett.
«Hæ? Er det gæernt å si ‘kjøre som ei kjerring’?»
Fredag 24. mai kl 15 – Søndre park
Språket avslører oss, og vi tenker ikke alltid på hva vi sier, hvilke nedarvede strukturer som ligger og lurer i begrep og uttalelser. En av de strukturene som virkelig er synlig i dagligspråket vårt, er kjønn. Akkurat dette har Helene Uri skrevet bok om, og under folketalen hennes får vi «satt skapet på plass». Om kvinner, menn og språk.
Gratis.
En samisk verdenshistorie
Lørdag 25. mai kl 12 – Cafe Stift
Det er ganske dristig og ambisiøst å kartlegge en samisk verdenshistorie, men det har Hugo Lauritz Jenssen gjort i sin siste bok med samme tittel. I denne utgivelsen er det mange overraskelser, mye som var glemt, og som for oss i dag virker helt uforståelig. Det samiske folkets rolle i verdenshistorien viser seg å være svært så sammensatt. Vi lover en presentasjon som du sent vil glemme.
150,- Kjøp billett.
Slik historien forstås
Lørdag 25. mai kl 16 – Teltet på Stortorget
Thorvald Steen og Marte Michelet har begge skrevet bøker der historien er behandlet på en måte som akademikere i faget har rynket på nesen av. Men er ikke historien – den skrevne – satt sammen av beretninger fra individer? Individer som husker ulikt, som motsier hverandre, som lyver og bortforklarer?
Fordi all skriving til sist er subjektiv vil vinkling og kilder alltid være med på å variere hvordan historien forstås. Eller er det slik at det finnes en sann versjon av fortiden?
Forfatterne møter Håkon Haugsbø til samtale.
200,- Kjøp billett.
Gammaltida
Lørdag 25. mai kl 17 – Litteraturhus Lillehammer
Menneskehjertene forandrer seg kanskje ikke, men den verdenen de banker i, gjør så definitivt det. De to enormt populære forfatterne Lars Mytting og Tore Kvæven har begge fått glitrende kritikker for sine siste bøker, der handlingen er lagt et godt stykke tilbake i tid. Men hvorfor velger de å legge handlingen i bøkene sine til Norge på 1800-tallet og til Grønland i middelalderen?
200,- Kjøp billett.
Saganatt
Lørdag 25. mai kl 19 – Maihaugen, Garmokirka
I atmosfæriske Garmo stavkirke er det duket for et blikk tilbake 1000 år i norsk historie, men med en samtidig klarhet. Forfatter Thorvald Steen og historiker Tore Skeie leser begge fra bøker om da vårt land nesten var et imperium. Etterpå setter de seg ned for å samtale om hvorfor det er akkurat denne perioden de har valgt å skrive om. Samtalen modereres av Vilde Alette Monrad-Krohn.
200,- Kjøp billett.
Pub til pub
Lørdag 25. mai kl 20 – Haakons, Brenneriet, Mikrobryggeriet og Teltet
Pub til pub er en god gammel tradisjon under festivalen, og vanligvis har tematikken handlet om det samtidige. Denne gangen skal vi rundt tusen år tilbake i tid – til nordisk jernalder og tidlig middelalder, for å være presis. Tre kyndige forfattere og én sanger skal lede oss gjennom natta med historier og toner relatert til våre forfedres drikkekultur. Bli med folkesanger Margrete Nordmoen, skuespiller Sara Birgitte Øfsti, forfatterne Tore Skeie og Tore Kvæven, fra Haakons til Brenneriet, via Mikrobryggeriet og til slutt til Teltet, der det blir panelsamtale og kveding. Anne Gaathaug leder an.
Gratis.
Karibia: et hav av språk
Søndag 26. mai kl 12 – Søndre park
Den karibiske litteraturen er skrevet på fransk, spansk og engelsk og er ofte inspirert av lokale språk, som haitisk kreolsk og jamaikansk patios. Martiniquanske Aimé Césaire fra Martinique har et begrep, négritude, som ble avgjørende i Karibias politiske og kunstneriske kamp for en «svart» identitet. Begrepet la grunnlaget for senere betegnelser som créolité og antillanité; tanken om at regionens særpreg ligger i arven etter slaver, koloniherrer og andre tilreisende folkeslag. Synneve Sundby har oversatt Simone Schwarz-Barts (Guadeloupe) roman Regn og vind over Télumée Mirakel og arbeider med Månebad av Yanick Lahens (Haiti). Signe Prøis har oversatt flere titler av Rita Indiana og Junot Díaz (begge fra Den dominikanske republikk, men som skriver på henholdsvis spansk og engelsk). Sundbye og Prøis møtes til samtale om hvor langt man kan og må strekke det norske språket i oversettelsen av «kreoliteten».
Gratis.
Språkkafe med Kristin Fridtun
Søndag 26. mai kl 14 – Teltet på Stortorget
Kva slags form og eigenskapar har språket? Det har folk krangla om i uminnelege tider. Aasmund O. Vinje meinte at landsmålet var eit staseleg orgel, Knut Hamsun meinte at det var eit salmodikon – eit simpelt, einstrengja strykeinstrument. Dialektane har blitt oppfatta som friske fjellbekker, medan skriftspråka er velordna byggverk. Men kven av språka våre er det beste verktøyet? Og kven var det som hevda at språket er ein sau? Filolog og språkspaltist Kristin Fridtun har svaret.
150,- Kjøp billett.