Den norske Dobloug-komiteen har innstilt forfatterne Mona Høvring og Kjartan Hatløy til Dobloug-prisen 2021. Prisen ble delt ut under Norsk Litteraturfestivals åpningsforestilling tirsdag 25. mai.
Prisen ble opprettet i 1938 på grunnlag av en testamentarisk gave fra den norske forretningsmannen Birger Dobloug til Svenska Akademien som opprettet et fond i hans navn. Den norske Dobloug-komiteen arbeider på vegne av Svenska Akademien som skal godkjenne våre forslag til prismottakere. Den norske komiteen har i år bestått av forfatteren Mirjam Kristensen som representerer Den norske forfatterforening, professor i nordisk litteraturvitenskap Per Thomas Andersen fra Universitetet i Oslo, og professor emeritus i litteraturvitenskap, Hans H. Skei som representerer Det norske Videnskaps-Akademi. Prisen består av et diplom og et prisbeløp på 200 000 svenske kroner.
Mona Høvring
Mona Høvring (f. 1962)har helt siden debuten IIK! Ein dialog i 1998 skrevet befriende og språklig rause bøker. Forfatterskapet veksler mellom dikt-formen og romanen, med en hovedvekt på det poetiske i begge sjangrene. I til sammen ti utgivelser på tjue år har Høvring gjort et arbeid som ikke bare handler om språk, men som graver i litteraturens mulighet for å uttrykke det man kan kalle for en stemme, et sinn eller en personlighet
Høvring forholder seg til litteraturhistorien med en uærbødig respekt, og de litterære referansene er mange og varierte. En av Høvrings mest bemerkede utgivelser er Camillas lange netter (2013) som er en fortetta, parafrasert versjon av Camilla Colletts egen selvbiografiske bok I de lange Nætter fra 1862. For denne romanen, som består av korte prosastykker, ble Høvring nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.
Høvring skildrer ofte det doble livet som vi mennesker lever i ensomhet og fellesskap, i åndelighet og kroppslighet. Den doble følelsen av realisme og eventyr, evnen til å se flere lag av virkeligheten, ligger som et premiss for fortellinger og dikt i Høvrings univers. Det kroppslige og sanselige finnes ikke uten også det åndelige, det som er tenkt, drømt og fantasert fram.
Et sentralt tema i Høvrings forfatterskap er kvinner. Kvinner som tematikk, som hovedpersoner, som motiv i diktene; skrivinga synes å kretse rundt den kvinnelige erfaringa av virkeligheten. Menn forekommer som skikkelser ute av fokus. Det er kvinnenes kropp, seksualitet, blikk og sinn som fungerer som omdreiningspunkter i tekstene. Allikevel oppleves ikke Høvrings bøker som ekskluderende, men heller som åpne og berikende perspektivforskyvninger. Akkurat som forfatteren kan forholde seg lekende lett til tunge litterære referanser, kan hun også la kjønns-stereotypier eller sosiale forventninger om seksualitet og identitet utebli. Høvrings litterære rom er på samme tid spesifikt og universelt. Slik blir kunst til.
Høvrings særegne forfatterskap fortjener utvilsomt å hedres med Dobloug-prisen.
Kjartan Hatløy
Kjartan Hatløy (f. 1954) debuterte i 1996, og har med andre ord vore aktiv som lyrikar i eit kvart hundreår. Debutsamlinga Solreven har mange og korte dikt som i glimt freistar fange inn alt som lever og gror, men som også skal bli borte. Her finst fjord og hav, fuglar og dyr, natt og dag i skiftande fargar, men overalt finst sola, slik ho skal kome til å vere med og gje lys og von og meining i diktsamling etter diktsamling; så langt har det kome tolv diktbøker.
I ei rad med dikt samlingar observerer, tenker og eksperimenterer Hatløy for å finne ord og nemningar og omgrep for det han registrerer rundt seg i det fjordlandskapet han kjenner ut og inn. Han gjer det i ein nynorsk som er litt gammalmodig og nyskapande på same tid. Samlinga Kjøkkendikt frå 2012 fekk mykje merksemd, med god grunn, og hder ser vi at heilt alminnelege gjenstandar på kjøkkenet får nytt liv i poesien. Det skjer utan at han glømmer noko av det han før har vore oppteken av – sola bidrar ved å skine over brødfjøla og det nysteikte brødet!
Diktboka frå 2016, Den kvite vegen, markerer eit klårt skilje i forfattarskapen. Her er vi for det første over i det prosalyriske. Typografisk ser tekstane ut som prosastykke, og mange av dei er etter måten lange og fyller ei heil bokside. Det betyr på ingen måte at dei ikkje er poetiske – her har vi prosalyriske stemningar og små forteljingar av beste merke.
Dikta er på sitt vis ein rapport frå «Desse åra mine no for tida, så mykje nærare sluttstrek.» Og så er det også slik at «om ei tid er ikkje ei einaste sol til stades, ikkje ei sol i sikte meir, seier fysikarane.» Det er med andre ord tyngre både å sette garna og vone på fangst og å skrive dikt om og for sola under slike vilkår. Men det finst ikkje anna val – vi er her og lever våre «menneskedagar» – som er tittelen på diktsamlinga frå 2018.
Hatløys Dikt i samling, med 11 diktsamlingar, kom ut i 2017. Same året laga den tyske filmskaparen Frank Wierke dokumentarfilmen Der Sonnenfuchs – tittelen på Hatløys første samling omsett til tysk. Hatløy har også gitt ut ei samling noveller – Nattsong og andre forteljingar (2002) som naturleg nok ber preg av at det er ein lyrikar som skriv prosa.
Kjartan Hatløys rike og mangsidige lyriske forfattarskap som mellom anna gjer han til ein av dei største naturlyrikarane vi har i Noreg for tida, fortener utan tvil den merksemda og heideren som Dobloug-prisen utgjer.