Framtidsbibliotek-forfattere til Lillehammer

Årets forfatter i Future Library/Framtidsbiblioteket er den tyske forfatteren Judith Schalansky. Hennes originalitet, tidsspenn og vingebredde som forfatter og bokkunstner hylles. Schalansky kommer til Oslo til våren for å overlevere sitt nye manuskript. Hun får følge av forfatteren Ocean Vuong som måtte utsettes sitt besøk i år på grunn av covid. Begge kommer til Norsk Litteraturfestival.

Gir stemme til det som er brakt til taushet

Den skotske kunstneren Katie Paterson, som er idémakeren bak prosjektet gir følgende begrunnelse for å invitere Schalansky til å levere den neste boken til Framtidsbiblioteket, en tekst som i likhet med de øvrige bøkene i biblioteket først når sine lesere i neste århundre:

«Judith Schalansky er en enestående forfatter som hyller en forsvinnende natur. Gjennom å veve fiksjon, selvbiografi og historie sammen, reflekterer hun over tapet av språk, landskaper, kulturer og klimaer som er så representative for vår tid. Bøkene hennes fører fortiden inn i nåtiden, maner fram det glemte, gir stemme til det som er brakt til taushet og sørger over det tapte. Biblioteker og bøker beskytter det fjerne og glemte. Det er derfor en stor glede for oss å ønske denne i sannhet originale forfatteren inn i Framtidsbiblioteket, et levende arkiv som bevarer vår tids spor.»

Judith Schalansky er utdannet designer og ser på seg selv som en som lager, snarere enn skriver bøker. Man kan ikke skille formen fra innholdet mener hun selv, noe som adskiller bøkene hennes fra de fleste utgivelser, og hun formgir dem fullt og helt selv.

Et magisk ritual

I sitt forfatterskap har Schalansky vært opptatt av minner, av det imaginære – litteratur i grenselandet mellom fiksjon og virkelighet. Selv sier hun dette om å bli innlemmet i Framtidsbiblioteket:

«Det Katie Paterson har skapt gjennom å etablere Framtidsbiblioteket, er intet mindre enn et magisk ritual – en nylig oppfunnet tradisjon som med sin årlige feiring forteller oss at vi, om vi enn er i live, er forfedre og formødre, og at planeten vi bebor er en ruin fanget mellom dagen i går og dagen i morgen. I kjernen av dette prosjektet, slik det er med nesten alle rituelle vaner og skikker, ligger et tabu (skjulte tekster), et offer (kommunale trær) og erkjennelsen av noe større, mer vidtrekkende og mer grunnleggende enn vår eksistens – vegetasjonens vekst og utvikling. Så langt tilbake som for tusen år siden ble det å skrive beskrevet som en handling som mangfoldiggjør seg selv i tid og rom. Ved å skrive, som ved å lese, skaper vi en intellektuell tradisjon som løper side om side med den konvensjonelle biologiske arven.»  

Helt fra Atlas over fjerne øyer til fjorårets Fortegnelser over det tapte har Schalansky hatt et katalogiserende arkivprosjekt som har høstet internasjonale priser og begeistring hos både kritikere og boklesere verden over. Hun er oversatt til 21 språk og var nominert til den internasjonale Bookerprisen i 2021, hun vant Wilhelm Raabes litteraturpris for 2018, likeså Irmtraud Morgners litteraturpris for 2018. Nylig vant hun Warwick prisen for beste oversatte bok av en kvinnelig forfatter. På norsk foreligger det tre bøker, alle utgitt på Forlaget Press, Atlas over fjerne øyer (2012) oversatt av Per Qvale, Sjiraffens hals (2013) oversatt av Elisabeth Beanca Halvorsen og Fortegnelser over det tapte (2021) også oversatt av Halvorsen.

Schalansky avslutter slik:

«Grantrær er rasktvoksende, kravløse trær som vanligvis forbindes med industrielt skogbruk. At de av alle trær skulle stå i sentrum for dette hundreårige ritualet, forankrer det i en nåtid som tenderer mot å styre klar av det hellige samtidig som den lengter etter det. Selv er jeg ikke fremmed for denne lengselen; den er en av grunnene til at jeg med glede og ydmykhet takker ja til invitasjonen til å bli en del av denne unge, men spennende tradisjonen – en del av et fellesskap av tidskapsel-forfattere og voktere av hemmeligheter. Jeg takker ja i håp om at jeg har noe meningsfylt å si til en fremtid nittien årringer fra nå, og i håp om at jeg vil få se dette imaginære og likevel svært virkelige biblioteket vokse i mange år heretter.»

Tilbake til Lillehammer

– Judith Schalansky var på Norsk Litteraturfestival i 2013, da debutboka Atlas over fjerne øyer kom ut på norsk. Vi er glade for samarbeidet med Framtidsbiblioteket og gleder oss til å få Schalansky tilbake til Lillehammer til våren, nå som Framtidsbibliotekforfatter og med et helt enestående forfatterskap i kofferten, uttaler festivalsjef Marit Borkenhagen.

Borkenhagen er fornøyd med å få hele to Framtidsbibliotek-forfattere til festivalen i 2023.

– Neste år samarbeider vi også om Ocean Voung, som både festivalen og Framtidsbiblioteket har jobbet for å få på besøk tidligere. Nå skal det endelig skje!

I dialog med verden

I 2023 går festivalen i dialog med verden.

– Vi lever i en globalisert verden, der avstandene mellom land har krympet dramatisk de siste femti årene, sier Borkenhagen, og fortsetter: – Dette har brakt med seg nye utfordringer for oss alle, men også muligheter til å tenke og handle sammen om de store problemene verden står overfor: klimaspørsmålet, pandemiene, krigene og flyktningstrømmene.

Festivalen ønsker å samle forfattere fra forskjellige deler av verden med forskjellige perspektiver på forhold som angår oss alle. Hva har Norge å lære verden i så måte? Og hva har verden å lære Norge? Judith Schalanskys og Ocean Voungs perspektiver blir en stor berikelse til temaet.