De refuserte forfatternes triumf

Det panskandinaviske panelet samles i Kulturhuset Banken

Solen skinner og det står en folkemengde samlet utenfor idet vi får øye på Kulturhuset Banken, det ærverdige lokalet som hvert øyeblikk skal huse to av vår tids store litterære stjerner – den argentinsk-amerikanske Pulitzer-prisvinneren (2023) Hernan Diaz og den danske Solvej Balle, som mottok Nordisk råds litteraturpris i 2022.

Vi er tidlig ute, og sikrer oss gode plasser i rommet som kalles «festsalen», det begynner straks å strømme folk inn. Solvej Balle og journalist og forfatteren Karin Haugen, som skal lede samtalen, står og småprater foran scenen til venstre.

Spenningen i salen stiger idet Hernan Diaz kommer inn, eskortert av en av festivalens frivillige ikledd gul t-skjorte, og introduserer seg selv til de andre – på svensk!

Diaz har nemlig tilbragt store deler av sin tidlige barndom i Sverige, og vi innser plutselig hvor panskandinavisk panelet er.

Stemningen er lattermild mellom de tre skandinavene, som sammen stiger opp på en scene rammet inn av doriske søyler og romerske fresker.

Den utfordrende veien til en roman

– Velkommen alle sammen, begynner Karin Haugen, og innleder samtalen med en kort introduksjon av forfatterne. Rungende applaus fyller salen når Karin gratulerer Diaz for Pulitzer-prisen.

– Rammen for denne samtalen er den utfordrende veien som kan lede opp til en roman, og den utrolige internasjonale suksessen dere begge har i dag, fortsetter Karin, og samtalen er i gang.

– Det er en sann glede, en ære og et privilegium å være her, sier Diaz og smiler varmt til oss alle.

Han blir bedt om å redegjøre for sin debutroman In the distance (2018), og de utfordringene det var å få den publisert.

– Jeg er en «recovering academic», sier Diaz for å beskrive bakgrunnen for sin litterære metode, til stor latter fra publikum. Han forklarer at dette innebærer at han tenker på litteraturen gjennom idéen om en kanon, med et ønske om å avdekke det som har blitt usynliggjort i en slik tradisjon, i dette tilfellet western-sjangeren. Denne akademiske tilnærmingen til det skjønnlitterære er ikke overraskende, Diaz har nemlig en doktorgrad innen humaniora fra New York University, og debuterte først som forfatter i 2018.

Avvisningens mørke og ubeboelige skygge

Salen bryter ut i latter idet Diaz forteller at In the distance ikke er hans første roman, det er hans første publiserte roman. Det er en stor forskjell, påpeker han bestemt.

Allerede fra ung alder følte Diaz et kall til pennen.

– Jeg hadde aldri et ønske om å bli astronaut eller brannmann – fra jeg var liten ville jeg bli forfatter. Men jeg levde mange år i avvisningens mørke og ubeboelige skygge – en universell og entusiastisk avvisning. Jeg fortsatte å skrive til tross for at verden pent ba meg slutte.

Til slutt ble romanen antatt hos et lite forlag kalt Coffee House Press i Minneapolis, nominert til Pulitzer-prisen, og Diaz kunne endelig tre ut av avvisningens skygge.

​Bøkenes egen evne til å avvise

Solvej Balles historie er på mange måter det diametralt motsatte av historien til Diaz – Balle etablerte seg relativt tidlig i sitt forfatterskap i et stort dansk forlag, men ønsket å starte sitt eget forlag da hun skulle lansere sin siste romanserie Om utregning av romfang.

Den svært ambisiøse og filosofiske serien som Balle har jobbet med siden 1987 ble født ut av en idé: en dag innser Tara Selter hun at hun lever den samme dagen om og om igjen, hver gang hun våkner er hun fanget i den attende november.

– Jeg tenkte, man kan ikke skrive en idé, men gradvis dannet det seg personer og følelser og alt annet. Og så bare vokste og vokste den!

På spørsmål om hvorfor hun begynte å skrive på denne boken beskriver Balle en nesten magnetisk tvang:

– Bøkene er der, de vil ha deg. Og de vokser fordi du ikke har kontroll over det.

– Hvis man er heldig, skyter Diaz inn fra siden, og legger til at han selv har opplevd å begjære en bok som ikke begjærte ham tilbake.

Både likhetene og motsetningene mellom Balle og Diaz blir servert på løpende bånd, idet Balle informerer salen om at hun selv taklet et slikt avslag ved å ta en master i filosofi i 2018, lenge etter hun hadde etablert seg som forfatter.

– Ja ja, boken ville ikke ha meg, men jeg ville ha Platon, utbryter Balle.

Forlag, mot og bøkenes livline

Avslutningsvis tar Haugen opp forlagenes rolle i den moderne bokbransjen. Diaz ble refusert og Balle gir ut bøkene sine selv, dette kan tolkes som et symptom på at noe er galt i dagens forleggeri. Er det slik at dagens forlag er for redde for risiko?

– Det krever en nøyaktig leser for å se hva det er som foregår i dine bøker, de har ikke en tradisjonell struktur, sier Balle om Diaz sitt forfatterskap.

– Hvis et forlag ikke er i stand til å identifisere bredden av narrativ til stede i bøkene til Hernan, hvis redaktørene ikke er i stand til å se at det er en grunnleggende filosofi om ting og handlinger som utvikles i boken, vil de gå glipp av mye bra.

Diaz ser entusiastisk på Balle og er synlig imponert over hennes fortolkning av hans forfatterskap.

– Det var utrolig vakkert, takk skal du ha, svarer han, og avslutter med en ode til de to institusjonene som holder litteraturen i live – de små og uavhengige forlagene på den ene siden og bokhandlerne og bibliotekarer på den andre.

– Uavhengige forlag er livlinen til bøker som utfordrer konvensjonell form og historiefortelling.

Både Diaz og Balle ble først oppdaget av slike forlag, noe er synlig i Balles entusiastiske blikk.

– Til slutt vil jeg snakke om bokhandlere og bibliotekarer, som jeg tenker vi skylder så mye, særlig for deres lidenskap og forpliktelse til bøkene. Av ren kjærlighet, legger han til, for de får ingenting betalt. Ingenting. De vet hva som skjer, og det er de som gjør bøker relevante for den gjengse leser!

Tekst: Sverre Hertzberg

Foto: Jørgen Skaug