Lesere stimlet til for å se stjerneskuddet Ocean Vuong i Lillehammer kirke.
Klokken nærmer seg 17, og Lillehammer kirke fylles gradvis opp med folk. Koret i enden av kirka er lyst opp av røde og blå lyskastere, som sammen farger det buede taket lilla.
Vi er alle her for å se – og høre – den anerkjente dikteren Ocean Vuong, som denne uka er på Lillehammer for å delta på Litteraturfestivalen.
Mens vi venter på at han skal komme, tar vi en titt rundt i rommet. Mange har med seg sine egne kopier av Vuongs bøker. Ved siden av en besøkende hviler en utgave av Time Is A Mother på kirkebenken. Hun taster på telefonen, men når forfatter og samtaleleder Fredrik Hagen kommer opp foran publikum, lar hun telefonen falle og ser opp.
– Velkommen til kirka, sier Hagen med et smil, før han introduserer dagens gjest.
Så kommer Ocean Vuong opp til alteret.
Meningsbærende oversettelser
Med publikasjoner som On Earth We’re Briefly Gorgeous (2019) og Time Is A Mother (2022) har Vuong gjort seg bemerket i litteraturverden. Den vietnamesisk-amerikanske dikteren har hatt en turbulent oppvekst. Han ble født i Vietnam, men familien emigrerte til Connecticut. Der forlot Vuongs far familien. Sønnen vokste opp med en mor som var innvandrer og analfabet, og som jobbet i en neglesalong.
Vuong er i dag kledd i svarte bukser og sko, og en hvit skjorte. Han har barberte sider, og en flette som henger ned på hans høyre skulder. I venstre øreflipp dingler en gullring.
Dikteren forteller at han er glad for å være på Lillehammer:
– Jeg er spesielt beæret over å høre at alle mine diktsamlinger har blitt oversatt til nynorsk, som er et skriftspråk jeg har fått vite har en vanskelig og turbulent historie. Dette går overens med min egen historie, og det rører meg, sier han.
– Jeg ber deg lede an
Fredrik Hagen ber Vuong begynne med å lese et dikt for oss. Men dikteren selv vil helst at Hagen starter, som også er forfatter.
– Jeg ber deg om å lede an, også følger jeg etter, sier Vuong.
Når Hagen leser lener Vuong seg framover knærne sine. Han hviler haka i hånda og lytter tankefullt til språket han ikke forstår.
Deretter er det hans egen tur. Selv skal han lese høyt diktet som heter “Nothing”. Dette sier han ble skrevet i Emily Dickinsons rom, hvor han en gang ble invitert.
– Da jeg ble spurt om å skrive i mesterens rom, bestemte jeg meg for å skrive ingenting. Dette diktet er altså i samarbeid med frøken Dickinson, sier han og leser.
Han leser inderlig. Vuong tar sats for hvert ord. Han gir inntrykk av at hvert ord betyr like mye. Idet han leser linjen “pushing my glasses up my nose”, dytter han selv brillene opp på neseryggen.
En grad i å lyve
Vuong oppdaget poesi på videregående. Dette ble en essensiell måte å uttrykke erfaringene han hadde gjort seg som barn i en arbeiderklassefamilie. Etter en periode på Manchester Community College, begynte han å studere markedsføring på Pace University i New York:
– Jeg innså fort at det var en utdannelse i løgner. Hvis jeg skulle lyve, så ville jeg gjøre det for meg selv og ikke for et selskap. Så jeg ble dikter, forteller han.
Det var likevel ikke bare lett å slutte på studiet. Vuongs mor var stolt av ham, og selv skammet han seg. Etter en stund begynte han på en utdannelse i engelsk litteratur ved Brooklyn College.
– Jeg kunne ikke gå tilbake uten noe å vise til. Så jeg tenkte å ta den graden i engelsk, og så si til moren min – som er analfabet – at det var en businessgrad, sier han og smiler.
Vuong har siden vunnet flere priser for arbeidet sitt, blant annet The T.S. Eliot prize, The Pushcart Prize, The Thom Gunn award, og The Forward Prize for Best First Collection. Han jobber nå som professor i kreativ skriving ved NYU.
Etter at den første diktsamlingen ble en suksess, fikk han spørsmål fra forlegger og venner om hva han skulle gjøre nå. Hva var det neste prosjektet?
– Det var som en utfordring eller et krav om fornying. Men jeg kunne ikke tro at jeg hadde gjort meg ferdig spørsmålene mine etter den ene samlingen, så jeg valgte å skrive mer om det samme. Det ble min utfordring til meg selv, sier han.
Skriv til det sier stopp
Vi nærmer oss slutten av arrangementet, og Hagen runder av med å spørre om Vuongs mål. Hva vil han oppnå som forfatter og dikter?
– Jeg håper å slutte på en god måte. Det er målet mitt som skribent, sier Vuong.
Han forteller at han tenker på bøker som noe distinkt og noe eget. Det er ikke noe han ønsker å produsere bare fordi noen venter på det. Når ordene slutter å komme, er han forberedt på å slutte som dikter.
– Jeg vil skrive med stolthet og verdighet. Når jeg snur meg vekk fra arbeidet ønsker jeg å ha en følelse av at jeg gjorde jobben min. Jeg vil ikke gjøre om kroppen og sjelen min til en fabrikk, avslutter han.
Vuong deltar også på “Brenner deler dikt” med Hans Olav Brenner, fredag 26. mai klokken 10.00—11.00 i Festivalteltet.
Tekst: Oda Sofie Gallefoss
Foto: Jørgen Skaug
Gikk du glipp av arrangementet «Nærbilde: Ocean Vuong»?
I år strømmer vi femten arrangementer som blir åpent tilgjengelig for alle – gratis! Strømmen er tilgjengelig i én måned fra festivalstart.
Se opptak av samtalen mellom Ocean Vuong og Fredrik Hagen ved å navigere deg fram inne i torsdagens hovedsending.