Leseløft Lillehammer

Barnebokbad ble arrangert for første gang som en del av Pegasus-programmet under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i mai 2016. Siden da har Barnebokbad vært en fast programpost under Pegasus.

Hovedmålet er at barn eller ungdom forbereder seg og gjennomfører en litterær samtale med en forfatter. I forkant av samtalen går klassene i dybden på en utvalgt bok. De leser, undrer, reflekterer, stiller spørsmål og har en åpen, men også kritisk tilnærming til teksten. I fellesskap lager elevene spørsmål de vil stille forfatteren under samtalen. Klassene velger selv sin representant som skal delta i samtalen med forfatteren og barn fra andre skoler.

Gjennom denne metoden blir barna kjent med boka, omslaget, sjangeren, fortellergrep, karakterene og handlingen. Et slikt grundig arbeid gir en god og trygg plattform når elevene skal formulere spørsmål de vil stille i forfattermøtet. Gjennom lesinga og samtalen, får elevene bedre forståelse for hvordan litteraturen kan virke både som en leseopplevelse i seg selv, men også som samtalestarter med medelever og forfatter. Prosjektet bidrar til medvirkning og gir de unge leserne eierskap til litteraturen.

Skolekontoret i Lillehammer kommune arrangerer jevnlig kurs i barnebokbadmetoden for lærere i barne- og ungdomsskolen. Kursdeltakerne får i neste omgang muligheten til å gjennomføre barne- eller ungdomsbokbad i praksis som en del av helårsprogrammet til Pegasus i samarbeid med Lillehammer bibliotek og som en del av Pegasus-programmet under Norsk Litteraturfestival.

Interessen for denne metoden har økt jevnt og trutt siden etableringen i 2016. Stadig flere kommuner og fylker arrangerer kurs og deretter litterære samtaler mellom unge lesere og forfattere. Det ligger et stort potensial i å bruke metoden mer aktivt som formidlingsform og motivasjonsfaktor for unges medbestemmelse, engasjement for og samtaler om litteraturlesing. 

Boklek har pågått i Innlandet siden 2014 og er et samarbeid mellom Norsk Litteraturfestival, Innlandet fylkesbibliotek og alle folkebibliotekene i fylket. Siden prosjektstart har 80-90 prosent av skolestartere i Innlandet deltatt. Boklek synliggjør ulike veier inn i boka og skaper positive litteraturopplevelser gjennom lekbasert lesing.

I Boklek velges en illustrert barnebok som formidles til skolestartere på alle folkebibliotekene i Innlandet av illustratøren/forfatteren selv og to erfarne fortellere. Disse tre fordeler turneen seg imellom i mars, april og mai hvert år. Barna får oppleve Boklek på sitt lokale bibliotek og barnehagene mottar et eksemplar av boka. I tillegg utvikles det flere aktiviteter til den utvalgte boka som barnehager aktivt kan ta i bruk i forkant og etterkant av formidlingsbesøkene på bibliotekene.

Norsk Litteraturfestival har lenge jobbet for å gjøre Boklek til et nasjonalt prosjekt. I 2024 ble prosjektet etablert i Rogaland og fra 2025 i Telemark og Østfold. De neste årene vil også Buskerud og Akershus etablere Boklek. Hovedmålet er at alle fylker i Norge skal tilby Boklek til sine skolestartere i løpet av de kommende årene.

Utvidelsen av Boklek har fungert bra og modellen bygger på etablert infrastruktur:
Norsk Litteraturfestival er prosjekteier og samarbeider med fylkesbibliotekene i de aktuelle fylkene, mens alle folkebibliotekene bidrar som lokal arrangør.

I 2025 samarbeider vi med Innlandet fylkesbibliotek om å gi alle 1. klasser i Innlandet Boklek-boka som gave og overgangsobjekt. Dermed møter barna den samme boka siste året i barnehagen og første året på skolen. Slik blir litteraturen en felles referanse for barna.

Lesekvart+ er en metodikk som er utviklet og gjort tilgjengelig av Lillehammer bibliotek som en del av Leseløftet. Metoden er utviklet til bruk på mellomtrinnet og i ungdomsskolen. I Lesekvart+ forsterkes stillelesing gjennom ulike aktiviteter og støttende tiltak, hvor målet er kontinuitet og et lesende fellesskap. For å øke lesegleden gjennom Lesekvart+, fremheves følgende punkter:

– Tid til å lese (litt hver dag)​.
– Tilgang på bøker (som møter hver enkelt sine interesser).​
– Lesefellesskap (klassen eller familien)​.
– Lesende forbilder (rollemodeller synliggjøres som lesere, oppfordres til å snakke om det de leser, og vise at de er nysgjerrige på hva barn og ungdom leser).

Inneværende skoleår er alle Lillehammer-skolene i gang med å gjennomføre Lesekvart+ i samarbeid med folkebiblioteket. Dette innebærer at skolene har satt av fast tid hver dag til lesing og lagt til rette for at elevene har tilgang til et bredt utvalg av bøker gjennom skolebiblioteket.

Interessen for Lesekvart+ er økende både regionalt og nasjonalt. Innlandet fylkeskommune og Stiftelsen LESE bidrar til at metoden blir kjent for lærere og bibliotekarer i hele landet, og at materiellet blir tilgjengelig for alle.

For å jobbe systematisk og langsiktig med temaene ytringsfrihet, demokratiutvikling og dialog, har Leseløft Lillehammer utviklet en pilot på et treårig undervisningsløp for ungdomstrinnet. Piloten er et samarbeid mellom Lillehammer-skolen, Skolekontoret, Nansen Fredssenter og World Expression Forum m.fl., og skal gi elevene verktøy og erfaring slik at de kan delta aktivt i demokratiet.

Undervisningsløpet har som mål å lære elevene til å lytte til hverandre og snakke sammen på gode måter, samt å gjøre den enkelte i stand til å si sin mening. Langsiktighet er en nøkkelfaktor i dette arbeidet. Ved å la temaene følge elevene gjennom hele ungdomsskolen, bygger de gradvis opp kunnskap og ferdigheter. Når de går ut av 10. klasse, vil elevene ha en betydelig høyere demokratisk beredskap enn da de startet, og et bevisst forhold til egen ytringsfrihet.

Det viktigste arbeidet skjer sammen med lærer i klasserommet. I samarbeid med partnerne har Lillehammer kommune utviklet undervisningsopplegget Like muligheter, som bygger på fagenes kjerneelementer og dekker temaer som identitet, fordommer, diskriminering og ytringsfrihet. Det består av fem undervisningsbolker om følgende temaer: Fra litteratur til demokrati, ytringsfrihet i litteraturen, like muligheter for alle, like muligheter for å ytre seg og ytringsfrihetens stemme i litteratur og musikk. Undervisningsbolkene kan tas i bruk på alle trinn, og brukes både som et helhetlig opplegg og som enkeltelementer i undervisning. Det kan hentes frem jevnlig gjennom året, eller brukes som for- og etterarbeid til aktiviteter og temaer. Målet er at arbeidet med demokrati- og ytringsfrihetsspørsmål skal bli en integrert del av skolenes daglige drift, og forankres i skolens ordinære fag og tverrfaglige temaer. På denne måten sikrer vi at elevene får jevnlig og helhetlig opplæring i disse viktige temaene, og at arbeidet med demokrati, ytringsfrihet og kritisk tenkning blir en naturlig del av skolehverdagen.

Klasseromsundervisning alene er ikke alltid tilstrekkelig for å vekke engasjement og interesse blant ungdom. Derfor har initiativets partnere utviklet et undervisningsløp med flere årlige aktiviteter som alle trinn kan delta i. Disse aktivitetene har som mål å engasjere elevene bredt og gi inspirasjon og påfyll i tillegg til den ordinære undervisningen. Nansen Fredssenter besøker alle trinn og lar elevene delta i et undervisningsopplegg med øvelser, undervisning og samtaler om dialog og uenighet. Målet med opplegget er å forberede elevene på å delta i samfunnet med egne meninger. For å oppnå dette, må elevene utvikle evnen til å håndtere ulike uenighetsfellesskap. Som en del av dette arbeidet fokuserer elevene på forskjellen mellom debatt og dialog, hvor aktiv lytting og ønsket om å forstå den andre vektlegges.

En årlig aktivitet for alle trinn er et halvdagsbesøk på ytringsfrihetsfestivalen WEXFO Youth Voices, som finner sted på Lillehammer i mai/juni i tilknytning til World Expression Forum. Denne festivalen motiverer unge mennesker til å delta aktivt i dialog om ytringsfrihet. Gjennom engasjerende workshops, seminarer og aktiviteter, tilbyr WEXFO Youth Voices en plattform for ungdom til å dele sine perspektiver, forbedre sine kommunikasjonsferdigheter og knytte kontakt med eksperter og jevnaldrende fra hele verden. Programmet fremmer et støttende miljø der ungdom kan utforske og argumentere for sine rettigheter til ytringsfrihet, og dermed bidra til et mer inkluderende og demokratisk samfunn. Alle klasser som deltar, får et skreddersydd halvdagsopplegg om et tema de er spesielt interessert i, og programmet er satt sammen av en ungdomsgruppe med representanter fra skolene som deltar.

Sakprosa er en sjanger som kan skape økt engasjement for lesing og større samfunnsinteresse blant ungdom, og kanskje særlig gutter. Det skrives mye god sakprosa i Norge av forfattere som også er gode formidlere av temaene de fordyper seg i. Litterære møter med ungdom kan bidra til bedre kunnskap om ulike temaer, legge til rette for dialog og samtaler, og et mer kritisk blikk og større forståelse for kildekritikk hos de unge leserne.

Med et mål om å formidle mer sakprosa til ungdom i Innlandet, etablerte Innlandet fylkesbibliotek og Norsk Litteraturfestival høsten 2025 prosjektet Rett på sak der fire sakprosaforfattere ble sendt på turné til alle folkebibliotekene i fylket. I tillegg har DKS Innlandet kjøpt inn de utvalgte sakprosatitlene til skolebibliotek og arrangert kurs i elevbokbad for lærere. Slik sørger vi sammen for at ungdom får bøker tilgjengelig og sjansen til å møte forfattere til nærme samtale om boka.

Bokslukerprisen er en leselystpris på mellomtrinnet som arrangeres av Stiftelsen LESE. Alle påmeldte elever får en egen antologi med utdrag fra ti bøker tilpasset målgruppa. På høsten leser elevene utdragene og stemmer frem sine favoritter. De fem beste bøkene blir superfinalister og leses av juryklasser i hele Norge før vinneren kåres i forbindelse med Verdens bokdag i april.

Vi oppfordrer skoler på Lillehammer og ellers i Innlandet til å melde seg på Bokslukerprisen ved skolestart. Skoler som deltar på høsten, vil få tilbud om å søke om plass på Bokslukerbussen til Norsk Litteraturfestival. De utvalgte får gratis busstur fra skolen til Lillehammer, der de får delta på Pegasus-arrangement med to av superfinalistene i Bokslukerprisen under festivalen.  

Elever fra 1.-7. trinn på Lillehammer oppfordres til å delta på Sommerles. Skole og bibliotek jobber aktivt med å spre informasjon og oppfordring til foresatte og elever om deltakelse. Når kampanjeperioden, som strekker seg fra 1. juni til 31. august, er gjennomført, inviterer Lillehammer bibliotek til lesefest.  

Uprisen ble etablert i 2007 etter initiativ fra Norsk Litteraturfestival i samarbeid med Stiftelsen LESE (daværende Foreningen !les). Siden starten har prisen vokst og blitt Norges desidert viktigste pris for den norske skjønnlitterære ungdomsboka. I dag er Uprisen et tett samarbeid mellom Stiftelsen LESE, Den kulturelle skolesekken (DKS) og Norsk Litteraturfestival. LESE administrerer prisen, DKS rekrutterer juryklasser fra fylkene og Norsk Litteraturfestival er vertskap for elever og forfattere og står som arrangør av selve prisutdelingen.

Til festivalen kommer alle juryklassene og nominerte forfattere. Dagen før utdelinga arrangeres det ungdomsbokbad med de nominerte forfatterne. Her får elevene sjansen til å møte forfatterne til nærmere samtale. Selve utdelinga foregår i Maihaugsalen torsdag i festivaluka under programposten, U-showet.