Hei Yukiko og velkommen til Q&A!
Fortell oss kort om din bakgrunn og hvor lenge du har vært programsjef for Norsk Litteraturfestival og hva som er din visjon for festivalen.
– Hei! Som mange kulturarbeidere har jeg en ganske blandet bakgrunn. Litteraturen har fulgt meg hele livet: Min far var kulturredaktør og skrev mye litteraturkritikk. Jeg er i utgangspunktet utdannet journalist og har jobbet i nyhets- og kulturredaksjoner i aviser, radio og TV i Sverige og Japan. De siste årene har jeg ikke vært så aktiv som journalist, men jeg skriver fortsatt litteraturkritikk i Svenska Dagbladet og Vi Läser, Sveriges største litterære magasin.
Med tiden har jeg i økende grad kommet til å arbeide som arrangør av litteraturfestivaler. I fem år var jeg ansvarlig for Stockholm Literature, en internasjonal litteraturfestival som promoterte utenlandske forfattere oversatt til svensk. Norden ligger også mitt hjerte nær, og for to år siden tok jeg sammen med den finlandssvenske kritikeren Tatjana Brandt initiativet til Gränslöst. Det er en festival som samler finlandssvenske og svenske forfattere i Sverige og Finland.
Når jeg ser tilbake på min svært blandede bakgrunn, ser jeg en rød tråd: et ønske om å diskutere vår tid og hvordan litteraturen speiler den. Litteraturen er et slags termometer på våre liv her og nå i ulike deler av verden. For meg har det alltid vært viktig å bringe sammen forfattere fra ulike deler av verden for å gi publikum – og meg selv – nye perspektiver på livet og det samfunnet vi lever i.
Yukiko (t.h., i stripete genser) under Festival 2022.
Foto: Øystein Nordås
Du som er en så erfaren festivalgjenger, syns du Norsk Litteraturfestival skiller seg ut fra andre nordiske litteraturfestivaler og i så fall hvordan?
– For meg er det å jobbe med Norsk Litteraturfestival en drøm som går i oppfyllelse. Det er en varm og publikumsorientert festival med høye litterære ambisjoner, men med lav terskel for publikum. Her er det noe for enhver smak: litterære samtaler, samfunnsdebatter, opplesninger og musikk! Lillehammers naturskjønne beliggenhet er dessuten ideell for en festival: alle scenene ligger i gangavstand og er lette å komme til for publikum.
Litteraturen er et slags termometer på våre liv her og nå i ulike deler av verden. For meg har det alltid vært viktig å bringe sammen forfattere fra ulike deler av verden for å gi publikum – og meg selv – nye perspektiver på livet og det samfunnet vi lever i.
I 2025 er det 30-årsjubileum for festivalen, og etter årets veldig vellykkede festival er forventningene store. Hvordan tenker du rundt programmeringen av neste års festival? Kan du avsløre hvilke temaer som blir aktuelle?
– Neste år, når festivalen feirer 30-årsjubileum, vil jeg og mine kolleger i administrasjonen invitere til en festival som blir en litteraturfest de sent vil glemme.
Vi vil ha ett sentralt tema, et tema som har føltes stadig viktigere å ta opp de siste årene: samisk litteratur. De siste årene har samisk kultur blitt stadig mer synlig i våre nordiske land. Ikke lenger som et eksotisk innslag, men som en viktig, vital og nyskapende del av våre nasjonale kulturer. Samtidig lever minnene om tvangsflyttinger, rasistiske internatskoler og rasebiologiske målinger videre i samiske samfunn. Hvordan påvirker historien dagens samer, og hvordan kommer dette til uttrykk i litteraturen?
De siste årene har samisk kultur blitt stadig mer synlig i våre nordiske land. Ikke lenger som et eksotisk innslag, men som en viktig, vital og nyskapende del av våre nasjonale kulturer.
Hva er dine topp tre festivalopplevelser gjennom årene?
-Jeg og mange andre i festivaladministrasjonen reiser til store og små festivaler rundt om i verden for å hente inspirasjon, se og høre på forfattere. Jeg modererer også mye på festivaler rundt om i Norden, noe som gir meg et visst innblikk i hvordan kolleger jobber med sine festivaler. Det er mest spennende når det går hett for seg på scenen, når moderatorer og forfattere virkelig, virkelig engasjerer seg i en samtale – eller et foredrag. Jeg glemmer aldri Chimamanda Ngozi Adichies branntale mot kolonialismen på Stockholm Literature, ungarske Laszlo Krasnahorkai og irske Colm Toíbín i en varm og humoristisk samtale som spente over kommunisme, litterære metoder og humor – og selvfølgelig Margaret Atwoods foredrag om litteraturens betydning på Lillehammer 2015.
Det er en slik magnetisk atmosfære jeg mener man bør strebe etter å skape på en litteraturfestival – og som vi i administrasjonen har som mål å kunne tilby publikum i 2025!
Yukiko under Festival 2023.
Foto: GD