Prisen tildeles Ingrid Storholmen for et forfatterskap som er uredd, originalt, og politisk orientert. Prosaen er nøktern og sanselig, konkret og poetisk. Poesien spiller på de store strengene, samtidig som det kan romme skittens, skammens og sorgens språk. Storholmen inkluderer gjerne forskning, teori og historie i sine litterære verk, og dét ofte med forbløffende effekt.
Prisen tildeles Arne Lygre for dramatikk og prosa som gjennom en kombinasjon av det abstrakte og realistiske stiller grunnleggende spørsmål om medmenneskelighet og fellesskap. Personene er skåret ned til en ensom kjerne bestående av skjøre og utprøvende replikker om eget liv, om menneskene de møter og om håpet om mer fellesskap. Dramatikken skaper følelsen av at personene kunne vært oss alle når vi er på det mest utsatte og sårbare, på randen av å svike eller å bli sveket, alltid i villrede om vi kjenner dem som står oss nærest.
Begrunnelser
Ingrid Storholmen (f. 1976) har siden debuten i 2001, gitt ut fem diktsamlinger, fire romaner og en barnebok. Storholmen debuterte med diktsamlingen Krypskyttarloven (2001) og har fra starten av sitt forfatterskap utforsket dialog og flerstemthet. Storpolitikk og menneskelivets minste, kroppslige detaljer føres ubesværet sammen. Storholmen har vist en sterk vilje til å gå inn i det smertefulle, og smerten er ofte konkret og fysisk: Det gjelder kjernekraftulykkens konsekvenser for menneskekropper i Tsjernobyl i Tsjernobyl krigsmaskineriets ødeleggelse av unge mennesker i Her lå Tirpitz (2014), eller smerte og død i hjemmesfæren. I Støvberar (2020) skildres en jordmors erfaringer av kvinnehelse og dødfødsler i India, og i Bloddråpetall (2024) danner blodprøver og sykdomsstatistikk for den trønderske befolkningen materialet for fortellingen. Smertefulle erfaringer er videre ofte knyttet til historiske hendelser. Redsler og pine er knyttet til utryddelse og død, og til menneskenes lengsel etter trygghet og kjærlighet. I Tsjernobylfortellinger beskriver Storholmen en jente som skriver stil om Marie Curie, og hvordan hun ønsker seg «mot til å være det en tror på, mot til alternativer, mot til å bryte med det vanlige». Bildet av den modige, utforskende kvinnen som går dit forsøkene krever at hun går, og som saklig og uredd vender oppmerksomheten mot nye forbindelser, passer godt også for forfatteren Ingrid Storholmen.
Arne Lygre (f. 1968) debuterte med skuespillet Mamma og meg og menn i 1998. Han er primært dramatiker, men har også utgitt noveller og to romaner. I alt har han utgitt femten skuespill. Han har to ganger mottatt Ibsen-prisen, for skuespillene Jeg forsvinner (2011) og I vårt sted (2024).
Gjennom de siste femten år er Lygres dramaform lett gjenkjennelig: Ingen av replikkene er stabile særlig lenge, men trekkes tilbake ved egen tvil eller ved motstand fra andre. Leseren er forberedt på lite annet enn at interaksjonen på scenen er uforutsigbar og omskiftelig. Hvem av personene som til enhver tid har overtaket i samtalene, vil brått snu. Familie- og kjærlighetsforhold er like gjerne preget av mistillit som tillit, like ofte av aggresjon som av håp om vennlighet og nærhet. Vi ser mer at forhold avsluttes enn at de innledes.
Dramaenes personer har nesten alltid en åpenbar distanse til seg selv. Lygres personer er likevel mer åpne, naivt undrende og spørrende enn lure og spillende. De vil ut av ensomheten, selv om de vet at det er på kanten av det umulige. Som lesere vet vi sjelden hvor de står ved veis ende, men forsøkene på ny kontakt er smertelig ekte. I det minste synes det som om en forsterket ærlighet er oppnådd.
Om prisen
Prisen ble første gang utdelt i 1951 på grunnlag av en testamentarisk gave fra den norske rentenisten Birger Dobloug (1881–1944) til Svenska Akademien som etter hans død opprettet et fond i hans navn. I Doblougs testamente fra 1938 heter det at prisen skal gå til «understøttelse av svensk og norsk skjønnlitteratur samt litteraturhistorisk forskning». Noe av bakgrunnen var at Dobloug hadde et lengre sykehusopphold i Stockholm under første verdenskrig, og at han i tillegg til vennlig pleie fikk stor respekt for Akademiens arbeid. De første prisvinnerne var Eyvind Johnson og Arnulf Øverland. Fra og med 1984 har det vært to prisvinnere fra hvert av landene. Prisbeløpet er for tiden 200 000 svenske kroner.
Den norske Dobloug-komiteen arbeider på vegne av Svenska Akademien som godkjenner forslag til norske prismottakere. Komiteen har i år bestått av forfatteren Mirjam Kristensen, som representerer Den norske forfatterforening, professor i nordisk litteraturvitenskap Tonje Vold, som representerer Nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Erik Bjerck Hagen, som representerer Det norske Videnskaps-Akademi.