Denne teksten inngår i en artikkelserie skrevet av våre fantastiske frivillige under årets festival. Her hører vi fra Aina Bækkevold, som var tilstede på Kongelig møte: Kronprinsesse Mette-Marit møter Haruki Murakami.
I år feirer Norsk Litteraturfestival 30-årsjubileum – og det med et program som virkelig markerer anledningen. Festivalen har hatt et stort fokus på det samiske, flere utsolgte arrangementer og ikke minst: storfint besøk fra både kronprinsesse Mette-Marit og den japanske stjerneforfatteren Haruki Murakami.
Torsdag møttes kronprinsessen og Murakami i Maihaugsalen på Lillehammer. Det var en fullsatt sal, og enkelte hadde stått i kø i flere timer før dørene åpnet. Klokka bikker fem, og kronprinsessen og Murakami ankommer salen til stående applaus.
Høytlesning fra boka Byen bak muren
Murakami er nå aktuell med Byen bak muren som ble utgitt tidligere i år. Men for forfatteren har denne boka vært alt annet enn enkel å skrive.
– Jeg har prøvd å skrive denne boka mange ganger, forteller han.
Murakami leser høyt fra romanen – på engelsk – med et smil og en forklaring om at norskkunnskapene hans ikke helt strekker til. Det publikum får høre er et utdrag av en intrikat historie som fanger og etterlater et ønske om å høre mer.
– Kan du forklare plottet i boka? Spør kronprinsessen.
– Det er nesten umulig, ler Murakami. – Jeg bare skrev historien. Det er opp til leseren å finne sin egen tolkning.
Kronprinsessen følger opp: – Kunne du skrevet denne boka da du var ung?
– For 40 år siden forsøkte jeg å skrive denne boka som en novelle, men jeg var ikke klar for den. Jeg synes at unge forfattere burde skrive unge historier, og gamle forfattere burde skrive gamle historier, svarer Murakami.
Katter, bøker og musikk
Murakami forteller om tiden før han ble forfatter, og beskriver seg selv som en stille og sjenert gutt. Det som sto han nærmest i barndommen var katter og bøker.
– Jeg har alltid likt å lese, men jeg trodde aldri jeg skulle bli en forfatter. Det er et mirakel, sier han.
– Jeg ser også på mitt liv som et mirakel, så der har vi noe til felles! ler kronprinsessen.
Noe de begge har til felles er at de har jobbet serveringsbransjen. Kronprinsessen har jobbet som servitør og i bar, og Murakami drev en jazzklubb i Tokyo under navnet Peter Cat. Murakami sier at han gjerne skulle holdt mer på med musikk, men det la han fra seg fordi han ikke liker å øve, men foretrekker å gjøre – og en forfatter trenger ikke å øve, men det må en musiker!
Å skrive – og å komme opp igjen
Samtalen mellom kronprinsessen og forfatteren dreier seg inn på skriveprosessen, kunsten å skrive og hva det krever å være forfatter.
– Jeg har alltid tenkt at de mest intelligente og smarte menneskene er forfattere, sier kronprinsessen.
– Folk som er for smarte – eller for dumme – kan ikke skrive. Man må være helt midt på treet. Jeg prøver å ikke være for smart, og det er ikke så vanskelig! ler Murakami.
Forfatteren understreker at han mener at det er mulig for alle å skrive en bok, men at det er tre viktige ting som man burde ha: konsentrasjon, selvsikkerhet og evnen til å gå dypt inn i seg selv. For å beskrive denne prosessen bruker han en tilbakevendende metafor:
– Jeg reiser dypt ned i en slags kjeller. Som regel våkner jeg tidlig, rundt fire eller fem på morgenen. Da reiser jeg ned i kjelleren for å skrive i to-tre timer, så kommer jeg opp igjen. Det er som å pendle, forklarer Murakami. Han understreker viktigheten av å klare å «komme opp igjen» – å legge fra seg det mentale rommet skrivingen krever.
– Men jeg skriver hver dag, og synes det fortsatt er like gøy, sier han.
Dag Solstad og oversettelser
Avslutningsvis går siste del av samtalen går til å hylle oversettere, og Murakami sin svenske oversetter, Yukiko Duke, sitter ved hans side på scenen.
– Så hvilke forfattere liker du å lese? Spør kronprinsessen.
– Jeg liker mange forfattere. Men jeg har faktisk oversatt Dag Solstad bøker fra engelsk til japansk, sier Murakami. Han trekker fram Solstad boka «Ellevte roman, bok atten».
– Det er en fantastisk bok, jeg likte den veldig godt!
Kronprinsessen, som har vært med på flere arrangementer på festivalen, blant annet arrangementet «Nærbilde: Dag Solstad», blir rørt når navnet dukker opp.
Når Murakami ikke skriver egne historier, bruker han tiden på å oversette andres. Han påpeker hvor avgjørende oversetterens rolle er – uten gode oversettere ville det vært nærmest umulig for en japaner å lese norske bøker, eller en nordmann å lese japanske. Det er gjennom oversettelsen at litteraturen krysser grenser, og leserne får tilgang til verdener de ellers ikke kunne nådd.
Kjærlighet for litteraturen
Samtalen mellom Haruki Murakami og kronprinsesse Mette-Marit ble et av høydepunktene under Norsk Litteraturfestivals jubileumsuke. Det var en sjelden opplevelse å se den ellers medieskye forfatteren dele så raust fra både liv og skriveprosess.
Kronprinsessen, som kjent nok er opptatt av litteratur, stilte varme, nysgjerrige og personlige spørsmål, og deres uformelle tone gjorde samtalen tilgjengelig og underholdende. Det var mye latter og varme i samtalen. Publikum lo, nikket og lyttet – tydelig berørte og engasjerte i samtalen mellom to litteraturelskere.
Foto: Øystein Nordås
