Denne teksten inngår i en artikkelserie skrevet av våre fantastiske frivillige under årets festival. Her hører vi fra Johanne Sundby, som var tilstede på årets hovedforedrag med Sergej Lebedev.
Den russiske Forfatteren Sergej Lebedev holdt et hovedforedrag på festivalen fredag. Han bor i eksil i Tyskland, og skriver også på engelsk. Han har nylig gitt ut en bok på norsk: Damen i hvitt.
Foredraget ble introdusert av Lillehammers ordfører, som er bevandret i russisk og russisk litteratur. Kanskje bør en være belest på klassisk russisk litteratur for å få det beste ut av foredraget. Men utgangspunktet er at Lebedev trekker fram russisk, klassisk litteratur fra tidlige tider til russisk gullalder (1900 tallet +-), og ønsker at vi skal se på den med nye øyne.
Lebedev mener at det er en lang tradisjon i det russiske for å russifisere store arealer, andre land og territorier, som man også kan lese fra denne litteraturen. Han eksemplifiserer: Nå bor han i Potsdam. Der har de en gate som heter Pushkin allé. Alexander Pushkin var en russisk poet og forfatter. Hvorfor får en gate i Tyskland navnet etter ham etter krigen?
Lebedev peker på hvordan Sovjetstaten russifiserte nabostatene, både kulturelt og språklig. Russisk litteratur har fremhevet russisk storhet, nasjonalisme og bruk av vold: den glorifiserer storhet og ignorerer mangfold og små kulturer og folk. Den idealiserer militærparader og våpenbruk. Dette er ikke bare noe gammelt, nå gjentar det seg i Russlands annektering av Ukraina og trusler mot andre land. Lebedev nevner for eksempel at lærebøker ble omskrevet, slik at det russiske fikk større plass, selv i Litauen.
Selv vokste Lebedev opp i et hjem med tilgang på bøker og litteraturforståelse. Han kjente både russiske og amerikanske klassikere. Han sier at man ikke kan skrive om de gamle bøkene, men man kan forstå dem på en ny måte. Det er nødvendig i dagens situasjon, der andre måter å tenke på blir kneblet.
Lebedev sier at barn blir tvunget til russifisering, at Russisk storhets-tenkemåte forsøkes indoktrinert på det russiske folk, og nabofolkene. Dette ligner kolonialisme og imperialisme.
Foto: Øystein Nordås