Bjørnsonprisen og Bjørnsonløypa
Bjørnsonprisen går til en nordisk forfatter av internasjonalt kaliber for et litterært arbeid og samfunnsengasjement i Bjørnsons ånd. Prisen deles ut på Norsk Litteraturfestival og er en del av Bjørnsonløypa – en samling arrangementer og formidlingsprosjekter som alle tar utgangspunkt i Bjørnsons virke, der litteraturens samfunnsendrende kraft og verdien av demokrati og ytringsfrihet står sentralt.
Fakta om Bjørnsonprisen
▪ Bjørnsonprisen tildeles en nordisk forfatter for et litterært arbeid og samfunnsengasjement i Bjørnsons ånd.
▪ Prisen er på 100 000 kr.
Bjørnsonprisen og Bjørnsonløypa er et samarbeid mellom Norsk Litteraturfestival og festivalens Bjørnsonpartnere: Stiftelsen Lillehammer museum, Lillehammer UNESCO-litteraturby, Nansenskolen, Innlandet fylkesbibliotek, Den norske Forfatterforening, Universitetet i Innlandet, World Expression Forum, Musikk i Innlandet, Gausdal kommune og Gudbrandsdølen Dagningen.
Bjørnsonprisen 2025. Et kunstverk av Hagbart Solløs
Bjørnsonprisen 2025
Sofi Oksanen tildeles Bjørnsonprisen i 2025 for sitt banebrytende forfatterskap og sterke engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter.
Juryens begrunnelse:
Kjernen i Sofi Oksanens forfatterskap er en modig og kompromissløs humanisme. Hun skriver om undertrykkelse, maktmisbruk og urettferdighet, og bruker sin offentlige stemme og posisjon til å snakke direkte og tydelig om ytringsfrihet, menneskerettigheter og politisk frihet.
«Oksanen er født i 1977 i Finland, og vokste opp der med estisk mor og finsk far. Debutromanen Stalins kyr kom i 2003 og handler om estiske kvinners livsvilkår i Finland og favner bredt. Romanen tematiserer brutalitet i krig og fangeleirer så vel som spiseforstyrrelser, skam og svik. Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Utrenskning som vant Nordisk råds litteraturpris. Her, og i påfølgende romaner, utforsker hun kvinners opplevelse av krig med et skarpt blikk.
Kjernen i Oksanens forfatterskap er modig og kompromissløs humanisme. Hun skriver om undertrykkelse, maktmisbruk og urettferdighet.
Litteraturen hennes er gjennomsyret av taushet – ikke som fravær, men som en påtrengende tilstedeværelse. Hennes karakterer bærer på erfaringer så vonde at de mangler språket til å uttrykke dem. Noen ganger er språket tapt, andre ganger er det tabuisert eller undertrykt. Å snakke om skam gjør ofte skammen verre, og dermed blir taushet dens mest utbredte uttrykk. Hele Oksanens litterære prosjekt er et opprør mot denne tausheten. Hun lar det som ikke kan sies, få form og språk. Historiene hennes gir mulighet for gjenkjennelse og mot.
I flere av sine romaner skildrer Oksanen lite omtalte sider ved Europas historie, særlig erfaringer med krig, okkupasjon og undertrykkelse. Hennes arbeid for å formidle glemt og oversett historie gir stemme til de som ikke selv kan bli hørt. Gjennom sitt søkelys på Estlands historie har Oksanen bidratt til å utvide forståelsen av hva som utgjør nordisk litteratur. Hun har brakt Estlands komplekse fortid og nåtid inn i verdenslitteraturen og dermed beriket både det nordiske og internasjonale litterære landskapet.
Oksanen tar etisk ansvar i bøkene, og konfronterer ubehagelige sannheter om menneskelig adferd, og hun utforsker hvordan individ og samfunn forholder seg til skyld, skam og overlevelse. Hun er uredd i møte med moralske dilemmaer.
Oksanen har også brukt sine litterære verker, men også sin offentlige stemme og posisjon til å snakke direkte og klart om temaer som ytringsfrihet, menneskerettigheter og politisk frihet.
Med sin unike blanding av historisk innsikt, engasjement, psykologisk dybde og litterær innovasjon har Oksanen skapt et forfatterskap som beriker og utfordrer leseren. Hennes evne til å formidle komplekse temaer gjennom episke verk har gitt henne en bred leserskare og internasjonal anerkjennelse.»
Juryen har bestått av Joakim Hammerlin, Nansenskolen, Birger Emanuelsen, Den norske Forfatterforening, Cathrine Strøm, Lillehammer UNESCO-litteraturby, Linn T. Sunne, Innlandet fylkesbibliotek, Kristin Brandtsegg Johansen, Stiftelsen Lillehammer museum og Yukiko Duke, Norsk Litteraturfestival.
Bjørnsonprisen deles ut tirsdag 3. juni kl. 19.00, under åpningen av Norsk Litteraturfestival, Maihaugsalen.
«LINN OG BLÅ KVELVDE HIMILEN SEG YVI JORDI SOM EIN LJOS DRAUM»
Arne Garborg, Fred
Bjørnsonløypa
Bjørnsonløypa er en samling arrangementer og formidlingsprosjekter knyttet til Norsk Litteraturfestival som alle tar utgangspunkt i Bjørnsons virke, der litteraturens samfunnsendrende kraft og verdien av demokrati og ytringsfrihet står sentralt.
«UNG MAA VERDEN ENDNU VÆRE»
Henrik Wergeland, Jødinden
Tidligere vinnere
2025 — Sofi Oksanen (FI/EE)
2024 — Caspar Eric (DK)
2023 — Åsne Seierstad (NO)
2022 — Niviaq Korneliussen (GL)
2021 — Sara Omar (DK)
Til og med 2020 ble Bjørnsonprisen delt ut av Bjørnsonakademiet.
2020 — Maja Lunde (NO)
2019 — Carsten Jensen (DK)
2018 — Johannes Anyuru (SE)
2017 — Bruce Springsteen (US)
2016 — Cecilia Dinardi (NO)
2015 — Edward Snowden (US)
2014 — Kristin Solberg (NO)
2013 — Yaşar Kemal (TR)
2012 — Biskop Thomas av al-Qusiyya og Mair (EG), Wojoud Mejalli (YE) og David Zonsheine (IL)
2011 — Ola Didrik Saugstad og Marte Wexelsen Goksøyr (NO)
2010 — Einar Már Guðmundsson (IS) og Milan Richter (SK)
2009 — Grigorij Pomerants og Ziaida Mirkina (RU)
2008 — Ola Larsmo (SE)
2007 — Adonis, (psevdonym for Ali Ahmad Said Asbar) (SY/LB)
2006 — Hrant Dink (AM)
2005 — Esma Redzepova (MK)
2004 — Vivian Fouad og Samir Morcos (EG)
De unges folketale
Inspirert av februarrevolusjonen i Frankrike, skrev unge Bjørnstjerne Bjørnson, bare 15 år gammel, «Frihedens Tale til Moldenserne» i Romsdals budstikke. Med en oppfordring til innbyggerne i Molde om å prise friheten og feire 17. mai selv i unionen med Sverige.
En ny geopolitisk situasjon setter demokrati, ytringsfrihet og verdier vi lenge har tatt for gitt under press. Nye tider krever nye svar og inspirert av Bjørnsons arv har vi invitert unge mellom 18 og 30 år til å tenke, mene og ytre seg gjennom en skrivekonkurranse. Tema for årets konkuranse utlyses 2. mars 2026.
Vinnerbidraget blir premiert med kr 10 000,-, publisering på litteraturfestival.no og mulighet til å fremføre talen under «Folkemøte for ytringsfrihet» på Lillehammer tirsdag 2. juni kl. 17.00. Reise, opphold og festivalpass til Norsk Litteraturfestival dekkes.
De unges folketale arrangeres av Stiftelsen Lillehammer museum, Lillehammer UNESCO-litteraturby, Nansenskolen, Innlandet fylkesbibliotek, Den norske Forfatterforening, Universitetet i Innlandet, WEXFO, Musikk i Innlandet, Nansen Fredssenter, Gudbrandsdølen Dagningen (GD) og Norsk Litteraturfestival.
Tidligere vinnere av De unges folketale
Vinneren av De unges folketale 2025 er William Matteus Fonn (f. 2005), for teksten «Mitt lille opprør».
«Mitt lille opprør» av William Matteus Fonn
Jeg lå i senga med mobilen foran ansiktet. Rundt meg: mørkt rom, ladekabel strukket som en navlesnor mellom meg og verden. På skjermen: en video fra Ukraina. Løpende mennesker. Røyk. Et barn som gråter. Jeg ser det. Jeg vet det er viktig. Men etter 17 sekunder trykker jeg videre.
Neste video: en fyr som lager hvitløksbrød i airfryer.
Jeg trykker «liker».
Noen ganger lurer jeg på om det er jeg som er under angrep.
Ikke fra tanks eller soldater. Men fra stillheten i meg selv. Fra den lammende følelsen av at alt skjer, overalt, hele tiden – og at jeg ikke har noe jeg skulle sagt.
Men kanskje det er nettopp da vi burde snakke.
Det er lett å tro at demokratiet faller med gevær og propaganda. At trusselen kommer utenfra, i form av sterke menn og stater som stenger internett og fengsler opposisjonelle. Og det skjer. I Iran. I Russland. I Gaza. I Florida. Men det finnes en annen trussel også. En roligere. Stillere. Den skjer i stua. I hodet. I hånda. Når vi sveiper videre.
Vi er generasjonen som har alle verdens nyheter i lomma. Og kanskje også den som kjenner oss mest maktesløse. Ikke fordi vi ikke bryr oss, men fordi vi aldri rekker å stoppe opp og bry oss nok.
Jeg har kjent på det selv. Når noen spør hva jeg mener om ytringsfrihet, blir jeg usikker. Ikke fordi jeg er uenig i prinsippet, men fordi jeg er redd for å si noe galt. Redd for å bli misforstått. Eller verre: kansellert. Så jeg sier ingenting. Holder meg nøytral. Åpen. «Ser begge sider.»
Men vet du hva? Nøytralitet er ikke alltid et tegn på klokskap. Noen ganger er det bare komfort. Og komfort er et luksusproblem vi ikke alltid har råd til.
Fordi mens vi har sittet hjemme og vært åpne for alt, har verden blitt mer lukket. Mer fiendtlig. Mer kaotisk. Og vi har ikke vært helt til stede.
Ved forrige stortingsvalg stemte bare 65 prosent av unge mellom 20 og 24 år – og blant 18- og 19-åringer var det 71 prosent. (SSB, 2021)
Det høres kanskje ikke så verst ut – men sammenlignet med eldre aldersgrupper, som stemmer med 80 og 90 prosent oppslutning, utgjør det en reell demokratisk svakhet. Vi som arver alt, orket ikke engasjere oss i hvem som styrer det.
Og mens vi ser på videoer av politikere som roper til hverandre på TikTok, skjer det ting i kulissene vi aldri får med oss. Algoritmer bestemmer hva vi ser – og hva vi ikke ser. Vi får ikke lenger nyheter, vi får bekreftelser. Vi får innhold som gir oss rett, får oss til å føle oss gode, engasjerte, provoserte – men aldri lenge nok til å gjøre noe med det.
Fakta flyter rundt som meninger. Konspirasjoner spres raskere enn unnskyldninger. Og midt i det hele sitter vi og tenker: Det er sikkert noen som tar ansvar for dette.
Men det er jo nettopp det som er demokratiets idé:
Ingen kommer og fikser det for oss. Det er vi. Det er deg. Det er meg.
Så, hva betyr det egentlig å være beredt?
Det betyr ikke at du må kunne navnet på alle statsråder, eller skrive kronikker med fotnoter og referanser. Det betyr ikke at du må ta plass i kommentarfelt eller stå på barrikadene.
Det betyr dette:
Å vite at stemmen din teller – og bruke den.
Å si fra når noe skurrer. Å stille spørsmål. Å tørre å stå i ubehagelige samtaler uten å rope eller løpe. Å møte noen du er uenig med og fortsatt være villig til å lytte. Det er mot. Det er beredskap.
Vi må ikke alle bli politikere. Men vi må alle bli borgere.
Ikke bare i passet, men i praksis.
For demokratiet er ikke bare systemer og lover. Det er relasjoner. Samtaler. Valg vi tar hver dag – om å se, snakke, lytte, handle.
Og ja, jeg vet det kan føles som en dråpe i havet. Hva betyr vel én stemme? Én handling?
Men havet består av dråper. Og hvis mange nok våger å våkne, kan vi gjøre en forskjell. Kanskje ikke med en gang. Men over tid. Sammen.
Så spør du kanskje:
Demokrati under angrep – er vi beredt?
Kanskje ikke.
Ikke helt. Ikke alltid.
Vi har vært distraherte. Redde. Tause.
Vi har scrollet videre når vi burde stoppet opp.
Vi har valgt komfort fremfor konfrontasjon, likes fremfor liv.
Men nå reiser vi oss.
Én etter én.
Vi logger oss på virkeligheten. Vi ser hverandre i øynene. Vi tør å mene – og mene det med respekt.
Dette – denne talen – er mitt lille opprør.
Mot likegyldigheten. Mot stillheten.
Mot troen på at det alltid er noen andres ansvar.
For i møte med spørsmålet «Er vi beredt?», finnes det bare ett svar jeg er villig til å gi:
Jeg vil være det.
Og jeg begynner nå.
«UDE FRA DET TOMME, IND MOT DET VARMERE»
Sigbjørn Obstfelder, Digte
Samarbeidspartnere og sponsorer
Bjørnsonprisen og Bjørnsonløypa er et samarbeid mellom Norsk Litteraturfestival og festivalens Bjørnsonpartnere:
Stiftelsen Lillehammer museum
Lillehammer UNESCO-litteraturby
Nansenskolen
Innlandet fylkesbibliotek
Den norske Forfatterforening
Universitetet i Innlandet
World Expression Forum
Musikk i Innlandet
Gausdal kommune
GD