Bjørnsonprisen og Bjørnsonløypa

Bjørnsonprisen går til en nordisk forfatter av internasjonalt kaliber for et litterært arbeid og samfunnsengasjement i Bjørnsons ånd. Prisen deles ut på Norsk Litteraturfestival og er en del av Bjørnsonløypa – en samling arrangementer og formidlingsprosjekter som alle tar utgangspunkt i Bjørnsons virke, der litteraturens samfunnsendrende kraft og verdien av demokrati og ytringsfrihet står sentralt. 

Fakta om Bjørnsonprisen 
▪ Bjørnsonprisen tildeles en nordisk forfatter for et litterært arbeid og samfunnsengasjement i Bjørnsons ånd. 
▪ Prisen er på 100 000 kr.  

Bjørnsonprisen og Bjørnsonløypa er et samarbeid mellom Norsk Litteraturfestival og festivalens Bjørnsonpartnere: Stiftelsen Lillehammer museum, Lillehammer UNESCO-litteraturby, Nansenskolen, Innlandet fylkesbibliotek, Den norske Forfatterforening, Universitetet i Innlandet, World Expression Forum, Musikk i Innlandet, Gausdal kommune og Gudbrandsdølen Dagningen. 

Bjørnsonprisen 2025

Sofi Oksanen tildeles Bjørnsonprisen i 2025 for sitt banebrytende forfatterskap og sterke engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Juryens begrunnelse: 

Kjernen i Sofi Oksanens forfatterskap er en modig og kompromissløs humanisme. Hun skriver om undertrykkelse, maktmisbruk og urettferdighet, og bruker sin offentlige stemme og posisjon til å snakke direkte og tydelig om ytringsfrihet, menneskerettigheter og politisk frihet.

«Oksanen er født i 1977 i Finland, og vokste opp der med estisk mor og finsk far. Debutromanen Stalins kyr kom i 2003 og handler om estiske kvinners livsvilkår i Finland og favner bredt. Romanen tematiserer brutalitet i krig og fangeleirer så vel som spiseforstyrrelser, skam og svik. Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Utrenskning som vant Nordisk råds litteraturpris. Her, og i påfølgende romaner, utforsker hun kvinners opplevelse av krig med et skarpt blikk.  

Kjernen i Oksanens forfatterskap er modig og kompromissløs humanisme. Hun skriver om undertrykkelse, maktmisbruk og urettferdighet. 

Litteraturen hennes er gjennomsyret av taushet – ikke som fravær, men som en påtrengende tilstedeværelse. Hennes karakterer bærer på erfaringer så vonde at de mangler språket til å uttrykke dem. Noen ganger er språket tapt, andre ganger er det tabuisert eller undertrykt. Å snakke om skam gjør ofte skammen verre, og dermed blir taushet dens mest utbredte uttrykk. Hele Oksanens litterære prosjekt er et opprør mot denne tausheten. Hun lar det som ikke kan sies, få form og språk. Historiene hennes gir mulighet for gjenkjennelse og mot. 

I flere av sine romaner skildrer Oksanen lite omtalte sider ved Europas historie, særlig erfaringer med krig, okkupasjon og undertrykkelse. Hennes arbeid for å formidle glemt og oversett historie gir stemme til de som ikke selv kan bli hørt. Gjennom sitt søkelys på Estlands historie har Oksanen bidratt til å utvide forståelsen av hva som utgjør nordisk litteratur. Hun har brakt Estlands komplekse fortid og nåtid inn i verdenslitteraturen og dermed beriket både det nordiske og internasjonale litterære landskapet.  

Oksanen tar etisk ansvar i bøkene, og konfronterer ubehagelige sannheter om menneskelig adferd, og hun utforsker hvordan individ og samfunn forholder seg til skyld, skam og overlevelse. Hun er uredd i møte med moralske dilemmaer. 

Oksanen har også brukt sine litterære verker, men også sin offentlige stemme og posisjon til å snakke direkte og klart om temaer som ytringsfrihet, menneskerettigheter og politisk frihet. 

Med sin unike blanding av historisk innsikt, engasjement, psykologisk dybde og litterær innovasjon har Oksanen skapt et forfatterskap som beriker og utfordrer leseren. Hennes evne til å formidle komplekse temaer gjennom episke verk har gitt henne en bred leserskare og internasjonal anerkjennelse.»

Juryen har bestått av Joakim Hammerlin, Nansenskolen, Birger Emanuelsen, Den norske Forfatterforening, Cathrine Strøm, Lillehammer UNESCO-litteraturby, Linn T. Sunne, Innlandet fylkesbibliotek, Kristin Brandtsegg Johansen, Stiftelsen Lillehammer museum og Yukiko Duke, Norsk Litteraturfestival. 

Bjørnsonprisen deles ut tirsdag 3. juni kl. 19.00, under åpningen av Norsk Litteraturfestival,  Maihaugsalen.  

Bjørnsonløypa 2025

Bjørnsonløypa er en samling arrangementer og formidlingsprosjekter knyttet til Norsk Litteraturfestival som alle tar utgangspunkt i Bjørnsons virke, der litteraturens samfunnsendrende kraft og verdien av demokrati og ytringsfrihet står sentralt. 

Se hele løypa her.

Tidligere vinnere

2024 — Caspar Eric (DK)
2023 — Åsne Seierstad (NO)
2022 — Niviaq Korneliussen (GL)
2021 — Sara Omar (DK)

Til og med 2020 ble Bjørnsonprisen delt ut av Bjørnsonakademiet.

2020 — Maja Lunde (NO)
2019 — Carsten Jensen (DK)
2018 — Johannes Anyuru (SE)
2017 — Bruce Springsteen (US)
2016 — Cecilia Dinardi (NO)
2015 — Edward Snowden (US)
2014 — Kristin Solberg (NO)
2013 — Yaşar Kemal (TR)
2012 — Biskop Thomas av al-Qusiyya og Mair (EG), Wojoud Mejalli (YE) og David Zonsheine (IL)
2011 — Ola Didrik Saugstad og Marte Wexelsen Goksøyr (NO)
2010 — Einar Már Guðmundsson (IS) og Milan Richter (SK)
2009 — Grigorij Pomerants og Ziaida Mirkina (RU)
2008 — Ola Larsmo (SE)
2007 — Adonis, (psevdonym for Ali Ahmad Said Asbar) (SY/LB)
2006 — Hrant Dink (AM)
2005 — Esma Redzepova (MK)
2004 — Vivian Fouad og Samir Morcos (EG)

Samarbeidspartnere og sponsorer

Bjørnsonprisen og Bjørnsonløypa er et samarbeid mellom Norsk Litteraturfestival og festivalens Bjørnsonpartnere:

Stiftelsen Lillehammer museum
Lillehammer UNESCO-litteraturby
Nansenskolen
Innlandet fylkesbibliotek
Den norske Forfatterforening
Universitetet i Innlandet
World Expression Forum
Musikk i Innlandet
Gausdal kommune
GD