OM Å FORSTYRRE UNIVERSET – ET FORSVAR FOR BARNETS EGENVERD FOLKETALE: BIRGER EMANUELSEN

I møte med barndommens historie, er det tydelig at alle samfunn har hatt sine moralske blindflekker i møte med barn. Hvilken tilfeldighet ville det ikke vært at vår tid var unntaket? At vi i 2024 lever i et unikt historisk øyeblikk, hvor vi ikke utsetter barna for en behandling vi om femti, hundre eller fem hundre år vil tenke på som grusom, feilslått eller bare beint ut idiotisk.

Det er lett å tro at barna våre lever i den beste av alle verdener. Foreldre har aldri vært mer investert i dem, og aldri vært mer opptatt av alt hva barna kan bli. For å sikre at barna skal bli trygge, velfungerende og lykkelige voksne, søker vi til organisering, overvåking og undervisning. Til sammen utgjør alle disse gode hensiktene en form for kolonisering av barnets egne verden.

Vi tror vi kommer til hvite flekker på kartet, og trekker derfor opp grenser og aktiviteter. Det vi i realiteten overtar er barnets egen verden. Og som alle kolonister gjennom historien, kommer vi på et eller annet tidspunkt til å skamme oss over å ikke ha forstått verdi
en i de samfunnene og menneskene vi utryddet, før det er for sent.

Tid

Fredag
16:00-16:20

Sted

Søndre Park

Pris

Gratis

Legg til i din festival

OM Å FORSTYRRE UNIVERSET – ET FORSVAR FOR BARNETS EGENVERD FOLKETALE: BIRGER EMANUELSEN

I møte med barndommens historie, er det tydelig at alle samfunn har hatt sine moralske blindflekker i møte med barn. Hvilken tilfeldighet ville det ikke vært at vår tid var unntaket? At vi i 2024 lever i et unikt historisk øyeblikk, hvor vi ikke utsetter barna for en behandling vi om femti, hundre eller fem hundre år vil tenke på som grusom, feilslått eller bare beint ut idiotisk.

Det er lett å tro at barna våre lever i den beste av alle verdener. Foreldre har aldri vært mer investert i dem, og aldri vært mer opptatt av alt hva barna kan bli. For å sikre at barna skal bli trygge, velfungerende og lykkelige voksne, søker vi til organisering, overvåking og undervisning. Til sammen utgjør alle disse gode hensiktene en form for kolonisering av barnets egne verden.

Vi tror vi kommer til hvite flekker på kartet, og trekker derfor opp grenser og aktiviteter. Det vi i realiteten overtar er barnets egen verden. Og som alle kolonister gjennom historien, kommer vi på et eller annet tidspunkt til å skamme oss over å ikke ha forstått verdi
en i de samfunnene og menneskene vi utryddet, før det er for sent.

Bidragsytere