UNDSET-SEMINARET: MEN MENNESKENES HJERTER FORANDRES ALDELES INTET I ALLE DAGER
Miniseminar
«Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»
Dette er de mest ikoniske og mest siterte ordene fra Sigrid Undsets hånd, selv om de står skrevet i en bortgjemt og lite lest bok, Fortellingen om Kong Artur og ridderne av det runde bord, som kom i 1915.
At «sed og skikk forandres meget» ser de fleste ut til å være enige i. Men påstanden om at menneskenes hjerter ikke forandrer seg, har vekket både motstand og forargelse hos mange, kanskje like mange som har trykket sannheten i utsagnet til – ja nettopp – sitt hjerte?
I dette seminaret ønsker vi å se nærmere på innholdet i påstanden. Hva var det egentlig hun mente? Og hvordan står det egentlig til med menneskenes hjerter? Har de forandret seg, eller forblir de de samme, ettersom tidene skifter og vi tenker annerledes om mange ting. Og hva i all verden er egentlig menneskenes hjerter?
Hvis du googler, får du til svar at «Hjertet er en hulmuskel som pumper blodet rundt i kroppen. Menneskehjertet er omtrent så stort som knyttneven til samme kropp, og veier vanligvis mellom 300 og 350 gram. Hjertet ligger i fremre del av brysthulens midtparti, like bak brystbeinet, og hviler på mellomgulvet.»
På den annen side er det skrevet mye om hjertets kulturhistorie, fra antikken til vår tid. Hvor skal vi begynne? Denne gangen har vi invitert tre forfattere til å kaste litt lys inn i ulike aspekter ved Sigrid Undsets påstand om menneskenes hjerter, forfatterne Jan Kjærstad og Kristin Vego og historiker og forfatter Tore Skeie. Etter deres innledende foredrag, blir det samtale om temaet ledet av Kristin Brandtsegg Johansen.
UNDSET-SEMINARET: MEN MENNESKENES HJERTER FORANDRES ALDELES INTET I ALLE DAGER
Miniseminar
«Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»
Dette er de mest ikoniske og mest siterte ordene fra Sigrid Undsets hånd, selv om de står skrevet i en bortgjemt og lite lest bok, Fortellingen om Kong Artur og ridderne av det runde bord, som kom i 1915.
At «sed og skikk forandres meget» ser de fleste ut til å være enige i. Men påstanden om at menneskenes hjerter ikke forandrer seg, har vekket både motstand og forargelse hos mange, kanskje like mange som har trykket sannheten i utsagnet til – ja nettopp – sitt hjerte?
I dette seminaret ønsker vi å se nærmere på innholdet i påstanden. Hva var det egentlig hun mente? Og hvordan står det egentlig til med menneskenes hjerter? Har de forandret seg, eller forblir de de samme, ettersom tidene skifter og vi tenker annerledes om mange ting. Og hva i all verden er egentlig menneskenes hjerter?
Hvis du googler, får du til svar at «Hjertet er en hulmuskel som pumper blodet rundt i kroppen. Menneskehjertet er omtrent så stort som knyttneven til samme kropp, og veier vanligvis mellom 300 og 350 gram. Hjertet ligger i fremre del av brysthulens midtparti, like bak brystbeinet, og hviler på mellomgulvet.»
På den annen side er det skrevet mye om hjertets kulturhistorie, fra antikken til vår tid. Hvor skal vi begynne? Denne gangen har vi invitert tre forfattere til å kaste litt lys inn i ulike aspekter ved Sigrid Undsets påstand om menneskenes hjerter, forfatterne Jan Kjærstad og Kristin Vego og historiker og forfatter Tore Skeie. Etter deres innledende foredrag, blir det samtale om temaet ledet av Kristin Brandtsegg Johansen.
I samarbeid med Sigrid Undset-selskapet
Bidragsytere
