Matias Faldbakken får Doblougprisen 2026 for sine seks romaner, der de tre siste utmerker seg som høydepunkter i forfatterskapet: The Hills, Vi er fem og Stakkar. Få norske forfattere klarer som Faldbakken å kombinere medrivende realisme med et konsekvent underliggjort persongalleri og kontinuerlig språklig innovasjon.
Espen Stueland får Doblougprisen 2026 for sitt høyst originale forfatterskap som har beriket og fornyet norsk litteratur gjennom dikt, roman, kortprosa, essays og ikke minst gjennom bastardsjangeren sakpoesi. Han tar for seg evige tema som kjærlighet, natur, kropp og sykdom, og har til sammen gitt ut 15 bøker.
Begrunnelser
Matias Faldbakken (f. 1973): Under psevdonymet Abu Rasul utga Faldbakken mellom 2001 og 2008 tre bøker med undertittelen «Skandinavisk misantropi» — The Cocka Hola Company, Macht und Rebel og Unfun – som er avantgardistiske satirer over venstresidens kulturelle dominans og dens automatiserte overvurdering av egen samfunnskritisk kraft.
Mellom 2017 og 2022 utga han de mer tradisjonelle romanene The Hills, Vi er fem og Stakkar, alle stilistisk utstuderte, med uregjerlige innslag av folkelige dialektuttrykk og et ironisk-postmoderne pralespråk. I Stakkar, for eksempel, kommer en traumatisert Kaspar Hauser-lignende ung kvinne til byen med sin ledsager. De er som «to dyr som hadde forvillet seg inn i sentrum med hamrende puls», og deres møte med «den uendelig aspirasjonenes feberaktighet» får drastiske konsekvenser i mange retninger.
The Hills er fortalt av en kelner som går i oppløsning da hans halvt beundrende, halvt hatefulle blikk på det elegante klientellet for alvor begynner å støte an mot det grunnleggende falske og stivnede i hans egen strengt oppbygde «dannelse».
Espen Stueland (f. 1970)
Med den modernistiske poesien som utgangspunkt har Stueland (f.1970) skrevet i de fleste skjønnlitterære sjangre, og alltid med et uærbødig og originalt forhold til mest etablerte av dem. Det første eksemplet på sakpoesi var Eilert Sundt-tilstanden (2019), der briljant forskningsformidling uanstrengt blir til engasjerende lyrikk, eller omvendt. I Gaffadiktene.
Feltstudier og månesekvenser (2023) møter vi forfatterens mangfoldige reparasjoner med gaffateip. Gjennom ofte komiske skildringer av dette universalhjelpemiddelet får poeten leseren til å se hvordan det griper inn i avgjørende øyeblikk i et menneskes historie og i menneskenes historie rent generelt. Gang på gang feires overgangen fra det ødelagte og ubrukelige til nye, gaffagenererte funksjoner.
Den norske Dobluoug-komitéen har i 2026 bestått av:
Professor Erik Bjerck Hagen, representant for Det norske Videnskaps-Akademi, Forfatter Mirjam Kristensen, representant for Den norske Forfatterforening, og Professor Tonje Vold, representant for nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Om prisen
Prisen ble første gang utdelt i 1951 på grunnlag av en testamentarisk gave fra den norske rentenisten Birger Dobloug (1881–1944) til Svenska Akademien som etter hans død opprettet et fond i hans navn. I Doblougs testamente fra 1938 heter det at prisen skal gå til «understøttelse av svensk og norsk skjønnlitteratur samt litteraturhistorisk forskning». Noe av bakgrunnen var at Dobloug hadde et lengre sykehusopphold i Stockholm under første verdenskrig, og at han i tillegg til vennlig pleie fikk stor respekt for Akademiens arbeid. De første prisvinnerne var Eyvind Johnson og Arnulf Øverland. Fra og med 1984 har det vært to prisvinnere fra hvert av landene. Prisbeløpet er for tiden 200 000 svenske kroner.
Den norske Dobloug-komiteen arbeider på vegne av Svenska Akademien som godkjenner forslag til norske prismottakere. Komiteen har i år bestått av forfatteren Mirjam Kristensen, som representerer Den norske forfatterforening, professor i nordisk litteraturvitenskap Tonje Vold, som representerer Nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Erik Bjerck Hagen, som representerer Det norske Videnskaps-Akademi.
Foto: Arne Inge Næss