Sara Stridsbergs forfatterskap har gjort det smertefulle, marginale og uavklarte til litterær nødvendighet. I romaner som Drömfakulteten, Beckomberga, Kärlekens Antarktis Og Farväl till Panic Beach skriver hun frem erfaringer som ofte mangler språk i offentligheten: psykisk sårbarhet, vold, makt og omsorgens grenser.
Dette panelet undersøker litteraturens vilje til risiko: Hvilket ansvar, og hvilken frihet, har forfatteren når hun skriver om egen og andres smerte, og hvor går grensen mellom nødvendighet og eksponering? Hvorfor trenger vi litteratur som ikke lindrer, men forstyrrer? Og hva kan et slikt språk åpne – estetisk, politisk og menneskelig?
Bidragsytere