Verdensorden slik vi har kjent den er i endring. Det transatlantiske forholdet mellom USA og Europa er ikke lenger en selvfølge. Trusler om straffetoll, svekket NATO-forpliktelse og spekulasjoner om annektering av Grønland har gjort det klart at Europas sikkerhet ikke lenger kan tas for gitt.
I denne nye virkeligheten tvinges Norge til å stille grunnleggende spørsmål om retning og tilhørighet. Skal vi fortsatt basere vår sikkerhet og velstand på en tett allianse med USA, eller må Europa og Norden ta langt større ansvar for seg selv? Og hvor plasserer Norge seg i dette landskapet?
Er EU-medlemskap en naturlig videreføring av norske verdier som samarbeid, demokrati og rettsstat, eller innebærer det en uakseptabel svekkelse av nasjonal selvbestemmelse og politisk handlingsrom? Hva betyr det å stå utenfor når Europa i økende grad samler seg om felles løsninger på sikkerhet, energi, handel og migrasjon?
Samtalen trekker de lange linjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og diskuterer hvordan stormaktsrivalisering og strategiske interesser i nord igjen former Europas fremtid. Når gamle garantier vakler, blir spørsmål om fellesskap, suverenitet og ansvar mer presserende enn på flere tiår.
Hva slags Europa trenger Norge for å være trygt, og hva slags Norge vil vi være i et Europa i endring?
Bidragsytere