Illustratørene Nora Dåsnes og Lene Ask er begge anerkjente og prisbelønte for sine dokumentariske grafiske romaner.
Nora Dåsnes hadde allerede gjort stor suksess både i Norge og internasjonalt med sin grafiske ungdomsroman Ti kniver i hjertet, da hun i 2021 skapte Ubesvart anrop. Den handler om en jente som rammes av posttraumatisk stressyndrom etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.
I prisbelønte O, bliv hos meg og Kjære Rickard skildrer Lene Ask misjonærbarnas tilværelse i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Nå er hun aktuell med romanen Astrid Løken - å slåss med varsomme hender. Den handler om den fremstående humleforskeren Astrid Løken som ble rekruttert til motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, og ble en del av ledelsen for den.
De siste årene har de grafiske romanene gjort en bemerkelsesverdig klassereise. Fra å ha blitt ansett som litt mistenkelige, har de nå blitt akseptert som en uttrykksfull, litterær sjanger.
Hvordan ser Nora Dåsnes og Lene Ask på den grafiske romanen som uttrykksform? Hvordan arbeider de? Finnes det emner som egner seg bedre å skrive om i den grafiske romanens form enn i annen litterær form? Begge lager grafiske romaner for både barn og voksne, er det noen forskjell når man skaper for de to målgruppene?
Møt disse to fremstående forfatterne av grafiske romaner i en samtale ledet av Joakim Hammerlin.
Illustratørene Nora Dåsnes og Lene Ask er begge anerkjente og prisbelønte for sine dokumentariske grafiske romaner.
Nora Dåsnes hadde allerede gjort stor suksess både i Norge og internasjonalt med sin grafiske ungdomsroman Ti kniver i hjertet, da hun i 2021 skapte Ubesvart anrop. Den handler om en jente som rammes av posttraumatisk stressyndrom etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.
I prisbelønte O, bliv hos meg og Kjære Rickard skildrer Lene Ask misjonærbarnas tilværelse i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Nå er hun aktuell med romanen Astrid Løken - å slåss med varsomme hender. Den handler om den fremstående humleforskeren Astrid Løken som ble rekruttert til motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, og ble en del av ledelsen for den.
De siste årene har de grafiske romanene gjort en bemerkelsesverdig klassereise. Fra å ha blitt ansett som litt mistenkelige, har de nå blitt akseptert som en uttrykksfull, litterær sjanger.
Hvordan ser Nora Dåsnes og Lene Ask på den grafiske romanen som uttrykksform? Hvordan arbeider de? Finnes det emner som egner seg bedre å skrive om i den grafiske romanens form enn i annen litterær form? Begge lager grafiske romaner for både barn og voksne, er det noen forskjell når man skaper for de to målgruppene?
Møt disse to fremstående forfatterne av grafiske romaner i en samtale ledet av Joakim Hammerlin.
Bidragsytere