Undset-seminaret: Forfattere i krig

Da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940 ble motsetningene i den litterære verden uforsonlige. Mens Knut Hamsun oppfordret sine landsmenn til å legge ned våpnene og innse at Tyskland kjempet for «oss alle», måtte Sigrid Undset flykte fra Lillehammer 20. april. Da hun kom til Otta gjorde NRK et opptak der hun oppfordret alle til å kjempe for landets frihet. Hun kom seg over til Sverige, der hun fikk vite at hennes eldste sønn Anders var drept under kamper på Segalstad bru, rett nord for Lillehammer.

Fra Sverige reiste Undset gjennom Sovjetunionen via Japan til USA, der hun bodde i fem år, og aktivt propaganderte for Norges sak.

På Lillehammer hadde Sigrid Undsets nære venn og sakfører, Eilif Moe etablert og bygd opp Det litterære byrå – en virksomhet som har gått helt under radaren i norsk forlagshistorie, men som nå dukker opp i stadig nye sammenhenger. Under andre verdenskrig var norsk litteratur den mest solgte litteraturen til Nazi-Tyskland. Bak denne norske litteratureksporten sto Eilif Moe i samarbeid med den tyske forlagsmannen og senere flyktningen Max Tau.

Historien om denne ukjente, men viktige eksporten av norsk litteratur blir fortalt i Narve Fulsås bok Norsk litteratur i Nazi-Tyskland (2025). Arkivet etter Det litterære byrå ligger i dag trygt bevart i Innlandsarkivet på Maihaugen.

På denne bakgrunnen har vi invitert Narve Fulsås, Tore Rem og Sigrun Slapgard til å holde innledende foredrag, etterfulgt av samtale om temaet. Ordstyrer konservator Kristin Brandtsegg Johansen.