Samiskspråklige bøker omfattes ikke av de samme litteraturpolitiske virkemidlene som norskspråklige utgivelser. De kjøpes sjelden inn gjennom bokråd og når i liten grad bokhandlenes hyller. Er dette en markedssvikt – eller en politisk svikt? Hvem har ansvaret for at lesere faktisk får tilgang til litteratur på eget morsmål? Hva betyr det for lesere – særlig barn og unge – å mangle tilgang til litteratur på eget morsmål? Hvilke strukturer hindrer like vilkår, og hva kan gjøres?
\r\n
Arrangør: Sálas, samisk avis- og forleggerforening og Norsk barnebokinstitutt
Bidragsytere