Bjørnsonprisen 2024 tildeles den danske forfatteren Caspar Eric for sitt poetiske forfatterskap og sterke engasjement for å bringe viktige temaer inn den store, felles samtalen.
Fra juryens begrunnelse
Hans seneste utgivelse, Nye balancer fra 2023, har fått sjangerbenevnelsen «Handicapdigte», og gir på en direkte, rasende og tankevekkende måte, innblikk i hvordan mennesker med funksjonsnedsettelser møtes i det offentlige rom og forties i den offentlige samtalen.
Diktene leter etter «nye fysiske og poetiske måder at findes i verden på og måske også efter et sprog, der kan røre os — med humor, power og et skarpt blik på krydsfeltet mellem det private og det politiske. Og herfra rækkes der ud efter nye fællesskaber.» (Gyldendal.dk)
Ved siden av sitt virke som poet, har Eric også engasjert seg sterkt i å løfte dette underbelyste feltet ut via andre kanaler og formater. I den kritikerroste podkast-serien «Det vi går rundt med» (DR, 2021) tar han med personer som av ulike grunner har et spesielt forhold til kroppen ut på tur i det danske landskapet. Slik får han belyst hvilke utfordringer som er spesifikke for en med spastiske lammelser, men åpner opp for opplysende og kloke refleksjoner om det vi alle går rundt med: Kroppen.
Caspar Eric er født i 1987 og debuterte i 2014 med boka 7/11, «om å være ung i 2014», og den fikk kritikere og lesere til å plassere ham blant de lysende, unge stjernene i dansk poesi. Allerede året etter kom langdiktet Nike som er oversatt til norsk av Dan Aleksander Andersen (2017). Boka tar opp forholdet mellom individets og samfunnets kropp, historisk og i vår samtid – og beskriver en hovedperson med cerebral parese, i likhet med forfatteren selv.
Øvrig forfatterskap består av diktsamlingen AVATAR (2017) – som er basert på tekster, utsagn eller kunstverk av og om unge menn, som har begått selvmord, og som tematiserer melankoli, kapitalisme, kravet om det gode liv. Så kom samlingene Alt hvad du ejer (2018) og Jeg vil ikke tilbage – Digte fra dage med COVID-19 (2020), som består av dikt skrevet hver dag i 80 dager. Hans sjette diktsamling Vi kan gøre meget (2021) handlet om en verden i unntakstilstand.
Gjennom diktene sine og sitt tydelige nærvær i offentligheten, har Caspar Eric kastet den sårbare menneskekroppen inn i ringen mot samfunnets ofte umenneskelige krav til å prestere og passe inn. Stemmen hans oppleves som et originalt og kraftfullt forsvar for humanisme og reelt likeverd.
– Jeg er fuld af taknemmelighed over at modtage en pris som Bjørnsonprisen, sier Caspar Erik og fortsetter. – For mig har kunst og poesi altid været vigtig netop fordi det giver os mulighed for at tænke og tale på nogle nye måder. Især om de kroppe som alt for ofte er henvist til velfærdsstatens skygger. Både globalt og lokalt står vi lige nu et sted i Norden, hvor den omsorg vi yder til udsatte, handicappede og racialiserede kroppe er alvorligt under pres. Set i det lys giver en pris som denne her mig selvfølgelig lyst til at kæmpe videre. Men jeg håber også at den kan være en mulighed for at sige til dem med de anderledes kroppe : I fortjener at blive set på som noget smukt, og vigtigst af alt: Vi har ikke glemt jer.
Bjørnsonseminaret
Bjørnsonprisen deles ut under åpningen av Norsk Litteraturfestival tirsdag 28. mai kl. 19.00 i Maihaugsalen. Onsdag 29. mai arrangeres Bjørnsonseminaret, hvor vi diskuterer relevant tematikk i Caspar Erics forfatterskap.
Omverdens dømmende blikk
Norske Sumaya Jirde Ali og danske Caspar Eric har begge kjent på omverdenens dømmende blikk. Hun, fordi hun har somalisk bakgrunn og bærer slør, han fordi han lever med cerebral parese, en funksjonshemming. Ingen av dem ønsker å være begrenset av hvordan de ser ut eller beveger seg. Det nedsettende blikket fra omverdenen har en sentral plass i deres arbeid, men de skriver også om andre urettferdigheter og feil i samfunnet. De skriver begge sterk poesi og en poesi som søker å åpne samfunnets blikk for de som faller utenfor. Moderator: Endre Ruset
Festsalen Banken, onsdag 29.mai, kl. 10.00
Funksjonshemming og inkludering
De nordiske landene sies ofte å være verdensledende når det gjelder inkluderende sosial planlegging. Ikke minst Norge trekkes frem som et eksempel på feltet. Men hvordan ser egentlig virkeligheten ut hvis man har en funksjonshemming? Hør forfatteren Jan Grue snakke med Kjersti Skarstad, amanuensis i menneskerettigheter for funksjonshemmede, diskutere dette med årets Bjørnson-prisvinner, den danske poeten Caspar Eric.
Festsalen Banken, onsdag 29. mai, kl. 12.00
Bjørnsonforedraget: Å snakke fra en kropp som er gått i stykker
Årets Bjørnsonprisvinner, den danske forfatteren Caspar Eric, har blitt tildelt Bjørnsonprisen for sitt poetiske forfatterskap og sterke engasjement i å bringe viktige temaer inn i den store, felles samtalen. Hans nyeste utgivelse, “Nye balancer” fra 2023, har fått sjangerbetegnelsen “Handicapdigte” og gir på en direkte, rasende og tankevekkende måte innsikt i hvordan mennesker med funksjonsnedsettelser møtes i det offentlige rom og ofte opplever å bli oversett eller bragt til taushet i den offentlige samtalen. Gjennom sine dikt og sitt tydelige nærvær i offentligheten har Caspar Eric kastet den sårbare menneskekroppen inn i ringen mot samfunnets ofte umenneskelige krav om å prestere og passe inn. I dette foredraget snakker han om de usynlige grensene i samfunnet: de som ekskluderer de som ikke passer inn i samfunnets syn på ‘normalitet’. Stemmen hans oppleves som et originalt og kraftfullt forsvar for humanisme og reelt likeverd.
Festsalen Banken, onsdag 29. mai, kl. 14.00
Nærbilde: Bjørnsonsamtalen med Caspar Eric
Møt årets Bjørnsonprisvinner, Caspar Eric, i samtale med Dan Andersen.
Banken, Festsalen, onsdag 29. mai, kl. 17.00
Fakta om Bjørnsonprisen
▪ Bjørnsonprisen tildeles en nordisk forfatter for et litterært arbeid og samfunnsengasjement i Bjørnsons ånd.
▪ Siste års vinnere: 2018: Johannes Anyuru (SE), 2019: Carsten Jensen (DK), 2020: Maja Lunde (NO), 2021: Sara Omar (DK), 2022: Niviaq Korneliussen (GR), 2023: Åsne Seierstad (NO)
▪ Prisen ble etablert og delt ut av Bjørnson-Akademiet fra 2004-2020. Fra 2018 i et samarbeid med aktører på Lillehammer, som utviklet Bjørnson-seminaret i tilknytning til prisen. Da Bjørnson-Akademiet la ned sin virksomhet i 2021 overtok Nansenskolen, Høgskolen i Innlandet, Den norske Forfatterforening, Lillehammer UNESCO-litteraturby, Innlandet fylkeskommune, Lillehammer museum og Norsk Litteraturfestival ansvaret for prisen.
▪ Juryen har i 2024 bestått av Joakim Hammerlin, Nansenskolen, Hans-Jørgen Wallin Weihe, Høgskolen i Innlandet, Birger Emanuelsen, Den norske Forfatterforening, Cathrine Strøm, Lillehammer UNESCO-litteraturby, Linn T. Sunne, Innlandet fylkeskommune, Kristin Brandtsegg Johansen, Lillehammer museum og Yukiko Duke, Norsk Litteraturfestival.
▪ Prisen er på 100 000 kr. Gunnar Bjerkes kulturfond har bidratt med kr 100 000,- i prispenger. Seminaret er finansiert av Fritt Ord, samt partene i samarbeidet.